Åpent brev til Einar Gelius

Åpent brev til Einar Gelius

Kjære, kjære Einar Gelius.
Takk for din stemme i Den norske kirke. Du har utfordret og åpnet dører. Provosert. Hisset opp. Skapt engasjement og bevissthet.

Men du er ikke den eneste.

Noen ganger, så lurer jeg på hvorfor media vinkler ting slik de gjør. Det er klart, prest + sex selger dritgodt når det slås ut over alle førstesider. Det vil det alltid gjøre. Tabloidet er ute etter det som kan selge mest mulig, ikke nødvendigvis det som er sant.

Så jeg bestemte meg for å lese boka di. Sokneprest Einar Gelius. Jeg kom til side 77. Da var smaken i munnen så flau og hjertet så i opprør at jeg lukket den sirlig igjen og la den på nattbordet. Der ligger den ennå, i håp om at jeg skal mote meg opp til å lese videre.

Jeg er ikke av de hårsåre. Heller tvert om. I mine 27 år har jeg vært igjennom mye. Det skal mye til før jeg får en flau smak i kjeften, som det heter på min dialekt. Men det fikk jeg altså. Hvorfor?

1. Bokens avstikker om hvordan sæd smaker og om våtsex satt i en bibelsk setting var unødvendig og lite gjennomtenkt (s. 77 og der omkring).
2. Det teologiske fundamentet i boken (frem til og med side 77) er tilnærmet fraværende, noe som fører til teologiske slutninger (eller synsinger, som det egentlig er) som er misvisende, feilaktige og, jeg vil påstå, skadelig for enkeltmennesker å lese.
3. Boken bærer preg av et hastverksarbeid, noe enhver forfatter bør holde seg for god til.
4. Syntaksen, grammatikken, språket er tidvis av en slik karakter at jeg ramler ut av innholdet og henger meg opp i det. Og det er ikke positivt.
5. Tolkningene av de bibelske tekstene er av en slik karakter at de bygger opp under en mannssjåvinistisk, diskriminerende og kvinnefiendtlig teologi (?).

Jeg ville aldri funnet på å skrive denne, og jeg mistenker deg, Gelius, for å ha skrevet den kun for det formålet å hisse på deg noen biskoper og få startet en debatt. Og det har du jo klart.

Så langt boken.

Så kommer det jeg reagerer kraftig på. Kraftig. Og det er den rollen du har tatt etter hvert som offer og martyr og den retorikken mot manglende støtte som du bruker i media. Ja, Kvarme burde ha lest boken før han gikk til angrep. Ja, jeg vet dette har vært en lang prosess. Ja, arbeidstaker sitter som oftest med de dårligste kortene i en konflikt med arbeidsgiver. Og noen ganger legger arbeidstaker opp til reprimander. Jeg forstår det slik at du har vært i mange samtaler opp igjennom årene. Det må man tåle når man har en profil slik som det du har. Slik er det å være agitator. Og når da handlinger og ord en dag strider kraftig med det arbeidsplassen fronter, bør man ta konsekvensene av det. Og det har du da også gjort.

Men: Å i etterkant fremstille seg som martyr og offer for kirkens vrede, beskylde prestekolleger for ikke å ha baller nok til å ta til orde og støtte deg, hevde at der ikke finnes takhøyde i Den norske kirke, for så å klage på at folk uttaler seg uten at de kjenner deg, det er lavmål. Jeg kan kun snakke for meg selv, og jeg kjenner ikke deg, Gelius, men likevel føler jeg at jeg kjenner deg siden du er så ofte i media. Jeg opplever det provoserende at du tar deg selv til inntekt for hele den (det media kaller) ”liberale fløyen” (og hva i alle dager er den?) i Den norske kirke. At det kun er du som har hevet takhøyden i Den norske kirke.

Dette er ikke sant. Overhodet. Vi er mange prester (og andre ansatte) som hver dag lever vårt liv i virke for Kristus og Den norske kirke. Og som har åpne armer mot alle de som kommer og vil ha et fellesskap, et hjem, noen som ser dem for de menneskene de er. Som vil bryte ned barrierer og stengsler som lukker mennesket inne i seg selv. Mange av oss utfordrer Den norske kirkes normer. Men på en faglig basis. På en velfundamentert måte, ikke i et overilt engasjement som spres over førstesiden i Dagbladet og VG.

Og det ingen har påpekt i denne saken, er Tjenesteordning for menighetsprest, paragraf 18: “Menighetsprester må ikke uten biskopens samtykke inneha bistilling eller bierverv eller drive privat næringsvirksomhet som kan hemme eller sinke prestens ordinære arbeid. Biskopens avgjørelse kan påklages til departementet. Bistilling, bierverv eller privat næringsvirksomhet må ikke være av en slik art at det kan bryte ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for å utføre prestetjeneste.”

Jeg vil trekke slutningen at det å være så aktiv i media og ha så mange bokprosjekter og andre prosjekter på si går utover prestetjenesten, Gelius. Jeg jobber ræva av meg til vanlig, skulle jeg gjort det du har gjort i tillegg, så hadde det gått utover min menighetstjeneste.

Jeg tror vi er mange som rett og slett ikke har orket å uttale oss offentlig i denne stormen, fordi saken i sin helhet har vært preget av noe jeg ikke helt ennå har fått tak i, men som har gjort sitt til at jeg i alle fall ikke vil gå ut og forsvare det du har gjort og sagt med hud og hår. Men nå følte jeg at jeg måtte si noe.

Mange har sagt kloke ting. Sunniva Gylver. Arnfinn Pettersen. Kari Veiteberg m.fl.

Jeg har ikke den kompetansen som mange andre har. Jeg er kun et skarve metalhead, ei ungjente og en prest langt i nord. Jeg har ikke levd så lenge, men jeg har da levd litt. Og jeg blir oppgitt, og ikke bare over deg, Gelius.

Jeg blir oppgitt over medias mangelfulle kunnskap om kirkelige temaer, ja om religion generelt. Ofte tenker jeg, gid de hadde lest ei fagbok og ikke støttet seg på synsing og fordommer og folk flest!

Jeg blir oppgitt over medias bruk av såkalte ”eksperter” som gjør vondt verre. Det var smertefullt å se den debatten der Hanne Nabintu Herland (når skal media innse hennes agenda?), Kristin Spitznogle, du og flere var.

Jeg blir oppgitt over at i nesten alle tilfeller der det kreves en talsperson for kirkelige anliggender i media, så er det du som blir oppringt og som takker ja. Og det er Kvarme som blir svartmalt. Nei, jeg er ikke enig med Kvarme, men jeg er heller ikke enig med deg.

Jeg blir oppgitt over at du av alle bruker kanskje den eldste av alle hersketeknikker og inntar offerrollen i denne saken, jeg hadde trodd du skulle være litt mer raffinert.

Jeg blir oppgitt over at Kvarme og flere ikke gjør leksa si før de uttaler seg. Det burde de ha gjort, for slik å kunne gitt en velbegrunnet uttale i stedet for typen ”En trist dag for Gelius”. Dagen var like trist for Kvarme og andre som kastet seg hodestups ut i debatten uten tanke for målet.

Jeg blir oppgitt over at Den norske kirke ikke tør være tydelig (og hva betyr tydelighet egentlig? Fortsettelse følger på prestebloggen.blogspot.com).

Jeg blir oppgitt over at vi nå tilsynelatende lever i et samfunn der alt handler om å selge, selge, selge skitne nyheter og ikke forholde seg til det viktige.

Og hva er det viktige?

Jo, å fremme dialog. Samtale om viktige temaer.
Integrering. Religionsdialog. Verdighet.

Bygge opp mennesker. Ikke knuse dem i en fortolkning av gammeltestamentlige kongers harem.

Kjære, kjære Einar Gelius. Du har gjort mye bra. Men også skrekkelig mye dumt. Og media elsker dumme ting. Elsker mennesker de i naivitetens navn kan ”melke” på førstesiden. Det er denne saken et bevis på.

Jeg har forsvart deg med hud og hår i mange år. Nå kan jeg ikke det mer.
Nok er nok. Dessverre.

Maren Ninni Arnesdatter Lockertsen
Prest i Den norske kirke

Gelius’ vikar
Utmeldinger
God løsning
Benekter permisjon
Stålsett
Seks av ti
Humanetisk støtte
Kvarme
Prestekollega
Idyllisering av overgrep
Overvurderer egen rolle

4 thoughts on “Åpent brev til Einar Gelius

Leave a Reply to Eirik Newth Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.