Alvorlig tema, mange skjebner.

Dagbladet.no skriver i dag om et tema som er alvorlig og som opptar mange.

Det handler om spiseforstyrrelser, om unge mennesker som sliter i hverdagen og som før de går på byen lar være å spise for slik å kunne drikke. Drinkoreksi – den nye partysykdommen, kalles det av Dagbladet og kategoriseres som en “undergren” av anoreksi.

Tidligere skrev jeg om moteverdenens kraftige effekt som forbilde for den oppvoksende slekt, og hvilke idealer som formidles når designere på London Fashion Week hyrer inn noen av de tynneste modellene som kan oppdrives.

Det artikkelen til Dagbladet tar opp, er et viktig tema. Merete Skogrand belyser det hun kaller for kalorihysteri i samfunnet (deriblant også media, ukeblader, etc.), og viser til tall fra Helsedirektoratet angående spiseforstyrrelser. Tall som er omstridte. Noen mener tallene er enda høyere.

Jeg jobber med barn og unge. En gang ba jeg konfirmantene mine lage ei liste over ting som var viktige for dem i livet deres, med det som var viktigst høyest. Svært mange av 14-15-åringene plasserte utseende og kropp på topp. Så familie, venner og videre. Dette sier noe om påvirkningskraften ukeblader, ungdomsblader m.m., musikkbransjen (og dets musikkvideoer), moteverdenen og andre “instanser” har.

Og jeg spør meg selv. Hvilket verdensbilde vil vi gi våre barn? Vil vi at flere og flere skal være nødt til å slite seg igjennom livet med en tung, tung hverdag bestående av spiseforstyrrelser og et selvbilde som ikke klarer å møte hverken egne eller opplevde krav? Som i verste fall ikke finner det verdt å leve?

Eller vil vi formidle at du er vakker akkurat slik DU er. Med alle dine skavanker, med hele ditt liv, hele ditt hjerte? Og heller fokusere på at livet ikke finnes i et glosset, fotoshoppet bilde av noen mennesker vi ikke kjenner, men i hverdagen, her og nå.

Så kanskje våre barn kan vokse opp og finne sin egen verdi gjennom gode rollemodeller, gjennom lyst og glede over å kunne få lov til å være seg selv. Barn og unge er på leit etter egen identitet, etter å finne seg selv. Vi voksne er også det. Og vi søker utenom oss selv. Og vi finner. Men hva finner vi? Finner vi inspirasjon og forbilder som kan vise oss et godt liv, eller finner vi kimen til en kraft som er så stor at vi kommer til å bære den med oss resten av livet i form av anoreksi eller andre ting?

Jeg har stor respekt for de av oss som sliter med spiseforstyrrelser. Det må være en kamp, en kamp man trenger hjelp og støtte til å kunne utkjempe. Og storsamfunnet bør bidra med nøkler til å kunne kjempe mot dette. Ikke komme med nøklene som åpner opp døren inn til dette.

Jeg blir litt målløs. Og takknemlig for at jeg ikke er ung nå. Jeg husker hvordan det var da jeg var tretten. Da var det Levis 501 og Umbro-gensere. Jeg følte presset, både fra venner og fra trendsettere. Jeg bare håper og ber om at noen slutter å tenke over hva som selger best, og heller begynner å tenke på hva som er viktig å formidle. Sunnhet er ikke bare fysisk. Du kan ikke finne lykken bare ved å fokusere på det fysiske. Lykke omhandler hele livet, hele kroppen, hele sjelen. Og det er ikke slik at hvis man ikke er lykkelige hele tiden, så lever man ikke et fullverdig liv. For det er når verden har gått deg imot at du kan sette pris på de små detaljene som gjør livet ditt fullverdig.

Fra Love Actually, og midt i blinken:

2 thoughts on “Alvorlig tema, mange skjebner.

  1. Som regel spiser ikke ungdommen før de skal drikke så de blir fulle fortere og derfor spare pnger! dette betyr ikke at de ikke spiser ellers bare at de er mer økonomiske.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.