Palmesøndag og fastekalender, dag 40


Evangeliet etter Johannes 

Kapittel 12

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem
Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.

Preken

La oss dra to tusen år tilbake i tid!
Vi befinner oss ute i Jerusalems gater. Rundt oss er det mange folk. Og det er mange lukter å kjenne. Mye lyd. Kanskje det lukter krydder. Og svette. Og litt møkk etter noen esler litt lenger borte i gaten. Vi er på tur til markedet.

Så plutselig hører vi en masse jubel! Lyden av mange, mange stemmer når oss der vi går. Og vi går mot den, nysgjerrige som vi er. Vi kommer helt til hovedporten. Det er tykt av folk. Og mange har brukket av palmegreiner som de vifter med over hodet sitt. Luften får en litt søtlig eim av palmetresaft.

Vi går nærmere. Stemmene skiller seg fra hverandre, og vi hører hva de roper. “Hosianna! Hosianna! Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Israels konge! Hosianna! Hosianna!” Ropene er lystige og glade, og palmegreinene vaier i takt til ropene.

Vi presser oss frem mellom folkene. Kommer heeelt frem. Snubler litt i noe på bakken. En kjortel? Men i alle dager!

Så ser vi hvem folkene roper til og om: en mann. En helt vanlig mann. På et esel. Vi undrer oss. Og lurer på hvem dette er. Vi dulter i sidemannen og spør: ”Hvem er det? Hvorfor roper alle sammen?”

Sidemannen ser dumt tilbake på oss. ”Har du ikke fått med deg hvem som er kommet? Det er Jesus! Jesus fra Nasaret, Guds sønn og vår frelser!” Vi snur oss tilbake og titter på mannen som passerer forbi. Ropene runger ennå: ”Hosianna! Hosianna!” ”Men han er jo ikke kledt som en konge! Og han rir på et esel! Ikke på en hest eller noe annet!”

”Jammen, det er jo noe av det som er så flott med Jesus!” sier mannen. ”Han er ikke som andre konger. Jesus har skjønt det, han, skjønner du. Han har sagt det selv: han er ikke kommet for å utøve makt, men for å tjene oss. Og det har han gjort, på skikkelig kongelig vis! I forrige uke vekte han opp Lasarus fra de døde! Det var helt utrolig å se på! Og han har gjort syke friske, og han har snakket masse med folk rundt omkring, og mange, mange har bestemt seg for å følge ham.”

Vi ser med store øyne på Jesus som har passert forbi oss. Vi skynder oss og følger etter ham oppetter gaten. ”Men hva skjer nå? Hvor skal han?” spør vi mannen. ” ”Jeg vet ikke hvor han skal” svare mannen. ”Men han har sagt at store ting skal skje her i Jerusalem. Jeg er bare en av disiplene jeg. Jeg vet ikke helt hva som skjer nå. Men jeg vet jeg vil være med på det!”

Vi haster etter Jesus og folkemengden. For vi vil også være med på det som skal skje.

Sånn var det den dagen for nesten to tusen år siden. Det var sikkert noen som var akkurat slik som oss, og undret seg like mye som oss på en dag som denne. Og de som følger historien om Jesus gjennom påsken, får følge påskekrimmen over alle påskekrimmer: om svik, om forfølgelse, slue tjenere, fangenskap, død, og ikke minst: oppstandelse. For påskefortellingen om Jesus ender godt første påskedag! Da står Jesus opp fra de døde. Opp til nytt liv. Evig liv.

Påskedramaet er en rik fortelling med mange forskjellige nyanser. Her er både glede og seiersrus, sorg og hat. Fortvilelse, vannvittig lykke og kjærlighet. Jeg trives med å være prest, og særlig i påsken. For påskens forskjellige gudstjenester er nettopp det: forskjellig. Palmesøndag er nesten barnas dag, med palmegreiner og eselridning. Så kommer skjærtorsdag med fotvask og kveldsmat etter gudstjenesten. Så langfredags vannvittige pasjonsgudstjeneste. Det ligger i ordet: her er det mange følelser i spill og mye til å kunne reflektere over. Så påskenatt. Mysteriet som blir synlig. Og vi skal synge: ”Dette er natten da Kristus bråt dødens lenker og seirende sto opp fra dødsriket!”

Så kommer påsken virkelig. Med første påskedags lyse og lette budskap: Det gikk bra! Jesus vant over døden for vår skyld. Så følg med mannen etter Jesus opp gatene i Jerusalem. Bli med på det som skjedde i påsken for snart to tusen år siden!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.