Skjærtorsdagspreken og fastekalender, dag 44


Første lesetekst
2. mosebok kapittel 12:

Si til hele Israels menighet:
På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam,
ett for hver husstand!
Men er en husstand for liten til å spise opp et lam,
skal husfaren og nærmeste grannen ta ett sammen, etter som de har folk til.
Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette.
Det må være et årsgammelt, lyteløst værlam.
Istedenfor et lam kan dere også ta et kje.
Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden.
Da skal hele Israels menighet slakte det straks etter at solen er gått ned.
Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene
og dørbjelken i de husene hvor de spiser det.
Og kjøttet skal de spise samme natten; de skal steke det på ilden
og spise det med usyret brød og bitre urter.
Når dere spiser det, må dere ha belte om livet, sko på føttene og stav i hånden,
og dere skal spise det i hast!
Det er påskehelg for Herren.

Andre lesetekst
1. Korinterbrev, kapittel 10:

Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod?
Brødet som vi bryter, gir ikke det del i Kristi kropp?
Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp.
For vi har alle del i det ene brød.

Evangelietekst

Lukasevangeliet kapittel 22:

Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene.
Og han sa til dem:
«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide.
For jeg sier dere:
Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det har fått sin fullendelse i Guds rike.»
Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.
For jeg sier dere:
Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»
Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa:
«Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
Likeså tok han begeret etter måltidet og sa:
«Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. »

Preken

Skjærtorsdag.
Refleksjon.
Ettertanke.

Hva er vi en del av?
Hvilke felleskap tilhører vi?
Når kjenner vi oss hjemme?
Hele?
Ivaretatt?
Elsket?

Vi startet gudstjenesten allerede før vi egentlig startet.
Vi startet med et ritual. Handvask.

Jesus vasket disiplenes føtter på denne dagen.
Det var vanlig å vaske føttene etter en lang dag ute, ikledd sandaler i sanden.
Egentlig var det kanskje disiplene som skulle vasket Jesu føtter, men Jesus snur det.
Han vasker deres føtter.

Vi vasker ikke føttene etter å ha vært ute.
Men vi vasker hendene.
Og det har vi gjort i dag.
Jeg har vasket deres hender.
I døpefonten; kilden til det kristne livet som gis i dåpen, gjennom vann og ånd, er med oss i dag i en liten handvask.
Ikke så mye for å bli rene på hendene.
Men for å bli rene i hjertet. Klare til skjærtorsdag. Klare til påske.

Men hva er vi en del av?
Hvilke felleskap tilhører vi?

Jesus lengtet etter påskemåltidet denne dagen. Den jødiske påsken sto for døren, og Jesus ville dele dette siste med sine nærmeste. Disiplene har gjort klart til påske, jødenes høytid. Og de setter seg til bords. Jesus takker for måltidet, slik det var vanlig skikk. Han bryter brødet slik skikken var. På bordet var alle de elleve elementene i det jødiske påskemåltidet tilstede. Lammeben, bitre urter, eple/nøttekompott, persille, saltvann, flak med usyret brød, egg og de fire begerne: livets, frihetens, velsignelsens og håpets beger.

Så gjør Jesus det som endrer måltidet fra et jødisk påskemåltid til det vi kjenner som innstiftelsen av nattverden: han tar ut to av de elleve elementene: brød og vin. Jesu kropp og blod som skal utøses til soning for alle våre synder.

Mange kvier seg for å gå til nattverd. Ikke verdige nok. Ikke troende nok. Ikke lever man rett nok. Og man er usikker, for man er ikke helt sikker på hvilken betydning nattverden egentlig har.

Men nattverden er delen av et stort felleskap. De som kneler og de som kneler andre steder. Derfor er alterringen halv: den andre halvdelen er i evigheten, den er i resten av verden, den er alle andre som går til nattverd.

Nattverden er et paktsmåltid, det er nåde. Syndenes forlatelse. Tilgivelsen for det man har gjort og en ny start.

Nattverden er et minnemåltid, til minne om Jesu eksempel, til minne om Jesu liv og offer.

Nattverden er et felleskapsmåltid, den knytter oss sammen og bærer oss i felleskap. Og den gir oss felleskap med den Gud vi tror på, og som elsker oss slik vi er med alle våre feil og mangler, styrker og talenter.

Nattverden er et messiansk måltid, et måltid som peker frem mot den tiden som skal komme en gang. Og som disiplene trodde var nært forestående etter at Jesus var stått opp fra de døde.

Nattverden er et sakramentalt måltid, et hellig måltid, en del av vår religiøse livsførsel, gjentatt til styrke, tro og i nåde.

Og nattverden er til for alle som er tilstede og som vil ta imot. Til nattverdbordet kommer vi med hele oss. Her møtes vi med nåde, tilgivelse, omsorg og kjærlighet som vi kan ta med oss videre ut i verden.

Vi er alle del av et større fellesskap. Den verdensvide kirke er stor og mangfoldig. Til hverdags er vi del av menigheten vi sokner til. Og vi er del av et fellesskap som strekker seg ut over de grensene vi kjenner til og forstår. For det er ikke alt vi skal forstå. Det er ikke alt vi forstår. Men vi kan kjenne at det er der. Fellesskapet med Gud. Med andre kristne. Med hverandre.

Jeg er en del av mange felleskap, ikke bare det kristne. På jobben har vi arbeidsfelleskap. I koret har vi et korfelleskap. Men hvor føler jeg meg hjemme? Jo, der jeg føler meg ivaretatt. Sett. Elsket. Der jeg får mulighet til å være meg. I takknemlighet får jeg lov til å kjenne dette hver dag. Ikke minst fordi jeg kjenner Guds nåde i ryggmargen fra jeg våkner til jeg sovner. Selv de dagene det er skikkelig vanskelig å være meg.

Og de dagene er der. Livet er en reise. Og veien er kronlgete og smal enkelte steder. Og bred motorvei andre steder. Sånn er det å være til. Men langs denne veien er der også rasteplasser med jevne mellomrom. Som denne dagen. Skjærtorsdag.

Der felleskapet er i fokus.
Der jeg får lov å vaske hendene til vakre sjeler som søker til kirke.
Der vi alle kan puste ut og være sammen rundt Herrens nattverdsbord.
Der vi alle kan puste ut og være sammen rundt bordet i menighetssalen og spise kvelds i felleskap.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.