Langfredags pasjonspreken og fastekalender, dag 45

I dag deles sokneprest Eli Kristin Flåtens preken for langfredags pasjonsgudstjeneste, sammen med Jesu lidelseshistorie.

Lukasevangeliet, kapittel 22 og 23
Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba:  «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. «Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»  Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.  Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»  De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?» Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret. Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og leget ham.

Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.» De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.  En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.»  Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!» Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke,» svarte Peter. Men en times tid senere var det enda en som slo fast: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.» Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen. Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert. Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham. De dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg?» Også på mange andre måter spottet de ham. Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet, og de sa: «Er du Messias, så si oss det.» Men han svarte: «Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg, og hvis jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.» Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.» Da sa de: «Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»

Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus. Der begynte de å anklage ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.» Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det,» svarte Jesus. Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.» Men de sto på sitt og sa: «Han hisser opp folket i hele Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit.»
Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, og da han fikk vite at han hørte inn under domsmakten til Herodes, sendte han Jesus over til ham, for også Herodes var i Jerusalem i de dagene. Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham. Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre. Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor la ham piske og så løslate ham.» Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri. Da ropte de alle som én: «Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!»  – Barabbas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord.

Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!» For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham piske og så løslate ham.» Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og ropene deres fikk overtaket. Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde. Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje. Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.
En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’ Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’  For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?»
Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst,» sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!» Også soldatene hånte ham. De kom og rakte eddikvin opp til ham og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»
En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: « Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.
Preken
Korset ble båret inn i stillhet i dag. Alterpartiet er mørkt og nakent. Bortsett fra en sort duk, ett lys, og fem røde roser som minner oss om sårene Jesus fikk da han ble naglet til korset og henrettet som en simpel forbryter.
Det var ingen enkel sak for Jesus å dø. Han var bare 33 år gammel – en mann i sin beste alder. Livet hadde ennå mye mer å by på. Men han valgte døden. Frivillig gikk han veien som startet i ei krybbe og endte på et kors. 
Selv om det var frivillig, så var det tungt. Da han var kommet så langt på sin vandring at han så Golgata – Hodeskallen – retterstedet i det fjerne, ble han livredd. Han ba faktisk om å få slippe. Selv om en engel kom og styrket ham, var han så redd at svetten falt som bloddråper til jorden. I et desperat øyeblikk ønsket han at Gud måtte ha en plan B på lager. “Ta dette begeret fra meg,” bønnfalt han. 
Men Gud ville ikke ta begeret fra ham. Det var Jesu tur til å holde fast begeret nå – han skulle ikke sende det fra seg og videre til nestemann. For det fantes ingen nestemann som var verdig til å ta imot. Bare Jesus. Han måtte holde fast på begeret og fullføre Guds frelsesplan med menneskene. 
Når jødene spiste sammen, sendte de rundt et beger med vin, slik at alle kunne slukke tørsten etter tur. På skjærtorsdag, under det siste måltidet Jesus delte med vennene sine, fikk dette begeret stor betydning da Jesus innstiftet nattverden. Han tok begeret, takket, drakk av det og sendte det videre til nestemann idet han sa: “Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.” 
Dagen etter, på kne i Getsemane, angret han på de ordene. Han svettet blod av redsel. Han ville ikke frelse verden. Allikevel gjorde han det. Han holdt fast begeret sitt. Han reiste seg opp og gikk siste del av veien med rak rygg. Han ble sveket, spottet, spyttet på og spikret opp på et kors. Der døde han. Der forsonet han himmel og jord – Gud og mennesker.
Jesus klamret seg til sitt beger og frelste oss. Vi kan bare ane hva det kostet ham. I undring og takknemlighet kan vi klamre oss der begeret han rekker oss – det som renner over av nåde, ulogisk kjærlighet og grenseløs tilgivelse. 
Ingen er for små til å holde fast på nådens beger. Ingen er for store heller. Jeg tror ikke Bjørn Eidsvåg har noe imot at vi bruker et av hans refreng når vi nærmer oss vår Herre og Frelser, med nedslått blikk ofr n’te gang:

Nok en gang kommer jeg til deg.

Og jeg byr deg en skranten meg.

Du med nåden, jeg med skammen.

Å hvor vi to dog passer sammen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.