Ung messe – søndag for de forfulgte

Denne prekenen ble holdt i Vadsø kirke 13. november 2011. Prekentekst var 2 Mos 3,11-15 og lesetekster Apg 17,22-32 og Joh 12,44-50.

Prekenen startet med at prosten gikk på prekestolen, kun for å bli stoppet og ført ut i håndjern av to frivillige som “lekte” politi. Med protester og høye rop ble prosten ført gjennom kirken og ut. Forvirring oppsto. Og jeg gikk opp på prekestolen:

Slik er det mange steder!

Vi vet ikke hva trosfrihet er før noen kommer og tar den fra oss.
I dag, den 13. november, markeres søndag for de forfulgte rundt omkring i mange land. Tallene er store. 200 millioner kristne blir, eller står i fare for å bli forfulgt. Åpner man opp og snakker om alle som blir forfulgt for sin tro, er tallene enda større. Religionsforfølgelse har tatt igjen rasisme som årsak til angrep på minoriteter.

Og vi snakker ikke kun om det fjerne østen!
Nei, både i Vest-Europa og i Nord-Amerika finner vi økende religiøs båndlegging. Som eksempel har Sveits et forbud mot muslimske minareter/bønnetårn. Og i Asia og Afrika er religion største årsak til forfølgelse. Land som Cuba, Libya, Burma, Nord Korea, Somalia, Eritrea, Hviterussland, for å nevne noen, er land der mennesker har begrensede rettigheter til å tro hva de vil, bevege seg fritt og delta politisk.

Dette gjelder hele verden.
Dette gjelder oss!

FNs menneskerettighetserklæring, §18 forteller oss:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet. Denne retten omhandler frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Flertallet av FNs 191 medlemsland er enige i dette. Men virkeligheten er annerledes.

Så hva gjør vi?

Hva gjør vi?Moses spurte Gud: Hvem er jeg? Kan jeg være forhandler og talsmann for et helt folk fremfor landets leder? Kan jeg lede et helt folk ut av alt det vonde?

Svaret fra Gud er kort og kontant.
JA.
For jeg vil være med deg.I helgen har jeg vært så heldig og fått være på helgesamling sammen med miniledere fra Vadsø, Vardø og Sør-Varanger. Miniledere er fjorårskonfirmanter og eldre.

Vi har lært om det å være leder, om grenser og grensesetting. Og vi har lært om konflikter og konflikthåndtering. Stikkord som kom frem iløpet av helgen var slike som respekt. Tillit. Ærlighet. Omsorg. Dialog. Likeverd. Og sammen har vi forsøkt å få et blikk for de kreative løsningene.

For når en konflikt eskalerer og utarter seg, så er det lett å ty til vold og skyttergravstaktikk. Veien ut i avgrunnen er kort.

Gud hadde en kreativ løsning. Han ropte på Moses og sa at h*n ville støtte Moses som megler, forhandler og leder.

Senere sendte Gud Jesus. Som lys til verden for at vi som tror på ham ikke skal bli i mørket.
Som lys til verden.
En kreativ løsning for oss.
Slik at vi kan være lys for de rundt oss.

Gud sendte Jesus. Og med Jesus kom mange gode eksempler på kreative løsninger. Jesus ba den som var uten skyld om å kaste den første steinen. En og en gikk de derifra. Jesus satte seg ned og skrev i sanden i stedet for å ta opp krangelen. Og han ba oss gå i oss selv og søke sannheten hos Gud. Og ennå den dag i dag spør vi oss selv i møte med problemer: Hva ville Jesus ha gjort? What Would Jesus Do?

For å få slutt på forfølgelse, diskriminering, hat og fremmedfrykt i vår verden, som blir stadig mer preget av konflikter, trengs det lys. Det trengs blikk for kreative løsninger. Det er opp til oss å finne disse løsningene. Være som Moses. Forhandler. Megler. Leder. Ansvarlig. Med respekt. Omsorg. Kjærlighet. For slik å skape dialog. Tillit. Respekt.

Fred.

Hvem er jeg?

Kan jeg gjøre dette?

Ja, svarer Gud.
For jeg vil være med deg.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.