Luke tretten | En alternativ julepreik

Etter å ha lest Arild Abrahamsens Den nye julen 2, så kom jeg til å tenkte på et blogginnlegg som refererer til Rolf Wesenlunds alternative julepreken, skrevet i en avis i 1969. Kanskje er den like aktuell i dag? Kanskje stikker den like hardt i dag som for førtito år siden? Jeg vet ikke, men jeg tror ingen av oss har vondt av å lese den. Kanskje til og med to ganger, for slik å få med oss innholdet. For ved første gangs gjennomlesing kan det hende at man blir litt provosert.

Kjære medmennesker.
God jul. Det var hyggelig å se en full kirke for en gangs skyld. Hvor har dere vært resten av året? For dere har ikke vært her – det vet JEG, for jeg har vært her og preket om alt hva Menneskesønnen har lært oss. Jeg har preket om glede og fortapelse, om vintreet og synd, om frelse og forfølgelse, hykleri, materialisme og tvil & tro. Sakramenter har vært utdelt, og dere har ikke vært her. Salmer har vært sunget til Herrens pris mens dere arbeidet i haver og brøt helligdagsfreden på alle mulige måter.
*
Men se, jeg fordømmer dere ikke. Alt jeg gjør er å klage min nød! Hvordan skal jeg kunne gi dere noe sentralt i kristendommen når jeg bare treffer dere èn gang i året?
Selve jule-evangeliget kjenner dere godt. Det åpnet vi julegater med, og det er blitt like sammenfiltret med de VERSTE sidene ved vår årlige kjøpeorgie som de intetsigende god jul-ønskene på julekortene er blitt sammenfiltret med kalde hjerter og kommersiell julepsykose.
Derfor ville dere helst høre den snille, fordragelige fødselshistorien om Jesus Kristus i dag. Historien om det tannløse patte-barn som ennå ikke har fått talens evne. Pluss englene som synger om fred på jord.
*
Men dette kan dere nesten for godt, og dette har dere så ofte fått servert som julepakke med sløyfe på, at jeg gir opp håpet om å gi dere noe kristelig ut av den historien.
Jeg kunne spørre dere om hva som er den EGENTLIGE julegave og at julens INNHOLD må bli LEVENDE for hver enkelt med en overraskende konstatering av det faktum at det ikke er FRED på jord.
Det kunne jeg gjøre hvis dere gikk i kirken oftere i steden for å rase rundt på veiene og forurense luft og natur.
Takk allikevel fordi dere er her i dag og for at jeg èn eneste gang i året får anledning til å preke til dere. Forlat meg derfor at jeg istedenfor å snakke om det lille Jesusbarnet, snakker om hva Jesus som moden mann lærte oss.
Selv formulerte Menneskesønnen det slik: For størst av alt er kjærligheten.
Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.
For størst av alt er kjærligheten.
Men nå blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men STØRST blandt dem er KJÆRLIGHETEN.
Er det av kjærlighet fra hjertets dyp dere har sendt deres julekort og presanger til hverandre – eller var det av kaldhjertet rutineplikt?
– Var det av sann kjærlighet og helt hjerte du ga 10 kroner til Slumsøstrene, eller av rutine ut fra en halvhjertet sosial medfølelse med dårligere stilte i samfunnet?
– Var det av sann og ekte kjærlighet du fordømte hippies og langhårede tidligere i år?
– Var det i kjærlighet til medmennesker du levde ditt liv siden forrige gang du hørte julens glade budskap i denne kirke?
I løpet av denne julekveld døde 500 medmennesker av sult og mangelsykdommer.
Å, vi er sykelige med all vår ti kroners lunkne medfølelse, for vi vet hva som må gjøres, men gjør det ikke.
Derved bryter vi kjærlighetsbudet, det største av alle bud.
Vi nøyer oss med å ønske hverandre god jul. Men hva er en GOD jul?
Har noen av dere tenkt over at det universelle kristne kjærlighetsbud gjør norsk julefeiring i fett og glans til en syndig gjerning i Herrens øyne?
Beklager.
Dette må jeg si dere i dag på julaften fordi jeg er ansvarlig overfor Gud for hva jeg preker.
Det egentlige er ikke at Kristus ble født, men hva han lærte oss: Kjærlighet uten grenser.
Kjærlighet er ikke norsk julefeiring. Kjærlighet ville være å ta grøtskjeen i en annen hånd. Det ville bety en stille julehøytid uten gaver til flere tusenlapper og ødelagte fordøyelser.
Så enkelt og bydende er kjærlighetsbudet. Vår julefeiring er en vederstyggelighet i Herrens øyne fordi det ikke springer ut av kjærlighet, men av havesyke og nytelsessyke.
*
Dette er det jeg må si dere på en julaften fordi dere har forherdet sinnene. Jeg kan ikke på vegne av Kirken velsigne den jul dere steller i stand. Kristentro er ingen julegate – det er en trang vei der bare èn trafikkregel gjelder: Du skal elske din neste som deg selv.
Det har du sluttet med. Du elsker det tannløse barn i krybben fordi det er ufarlig for ditt liv og dine forbruksvaner.
Jeg vil ønske dere alle sammen en fattig jul i rik kjærlighet, fremfor en forbruker-jul med magebesvær.
Husk at julen ikke er noen innstiftet kristen høytid. Kirken har ingen plikt til å hellige en høytid innstiftet av mennesker hvis denne høytid brukes til ukristelige ting som går så imot kjærlighetsbudet som juleferiringen i vårt land.
Hvor lenge skal vi forherde våre hjerter før Herren vår Gud griper inn og fordeler jordens herligheter på en måte som gjør en slik julefeiring som vår mulig.

Vi ber:
Kjære Gud
Hvis det er mulig, så ta denne julefeiring fra oss. Den er ikke av kjærlighet, den skaper ikke fred i våre sinn og fred i verden. Den skaper ikke glede en gang, bare stenhjerter, og den utdyper kløften mellom rike og fattige både i vårt eget land og i verden ellers.
Herre Gud, la oss forstå det kristne budskap på en annen måte og leve etter det, om det så skal forandre vårt samfunn og våre forbruksvaner. For vårt samfunn i dag er IKKE bygget på prinsippet at det er saligere å gi enn å ta.
Hele vår levestandard er bygget på å ta, ikke gi – og dette må du gi oss kraft til å forandre.
Bær over med de falske gaver vi gir hverandre, og de falske julebudskap vi henger ut i julegatene, for ønskene henger ikke der som vitnesbyrd om kjærlighet, men som oppfordring til havesyke.
Herre Gud, ta denne julefeiring fra oss for vi makter det ikke av egen kraft.
Du som lot din sønn bli født i fattigdom på en jord rik av muligheter, gi oss evne til å fordele jordens rikdommer slik at ikke to tredjedeler av menneskeheten ikke får plass i herberget.
Det skje!
Amen.
Jeg ser at mange av dere har gått herfra. Dere som sitter igjen ber jeg om å synge “Deilig er jorden” sammen med meg.
Jeg ønsker dere en alternativ jul!
Takk for nå.

God trettende desember.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.