Fastekalender, dag 12 | Forhåndsdommen som forsvant


Luk 7,36-50

En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.  Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.  Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

Husk!
Tenk  på!
Ikke glem!
Vi er kommet til andre søndag i fastetiden. Fra gammelt av har søndagen fått det latinske navnet Reminiscere – husk – etter salme 25, vers seks og sju: “Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid. Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder. Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.” Husk. Tenk på. Ikke glem.

Evangelieteksten i dag gir oss et lite reminiscere. Her møter vi Jesus hos fariseeren Simon, innbudt til måltid i et kanskje velbeslått hjem. Selskapet ligger til bords slik de gjorde den gang. Inn trenger det seg ei kvinne. I seg selv var det ikke uvanlig at folk kom inn i hus der Jesus var, og var tilstede når Jesus talte. Men akkurat denne kvinnen skaper sterke innvortes refleksjoner hos husverten Simon. Som Jesus fanger opp. Og responderer på.

Simon har på mange måter gjort seg opp et førsteinntrykk av denne kvinnen ved Jesu føtter. Kanskje han kjente henne godt fra før. Men han har gjort seg opp en mening: denne kvinnen er ikke verdig nok til å være i Jesu nærvær. Simon selv er. Men ikke denne kvinnen. Og kanhende er ikke Jesus den han sier han er, siden han tillater dette.

Jesus henvender seg direkte til Simon og Simons tanker. Han stopper opp, og sier: “Simon. Jeg har noe å si deg.” Direkte tale. Ikke til å unngå. Og det Jesus sier, får Simon til å tenke. Til å revurdere sitt førsteinntrykk.

Simon visste ikke hele sannheten. Det eneste han så, var en kvinne som ikke passet inn i hans verden, som ikke var verdig nok, som ikke hadde noe der og gjøre. Hun bragte skam med seg. Og over han som var husets vert. Simon forhåndsdømte kvinnen.

Det gjorde ikke Jesus. Jesus hilste henne velkommen. Han unnskyldte henne ikke, men tok henne på alvor. Med nåde, kjærlighet og verdighet reiste han henne opp og ga henne styrke til å fortsette sitt liv i en annen retning enn det hun hadde hatt fra før. Og Jesus tilga henne alt det som han visste var hennes byrder og levde liv, hennes synder, ja alt det som var galt og som hadde blitt galt. Hennes mange synder. Slik at hun kunne starte på nytt. Og sier til henne: Din tro har frelst deg. Gå. I fred.

Og kvinnen. Kvinnen gråt ved Jesu føtter. Kanskje fordi hun visste at han ville gi henne oppreisning. I håp om å bli tilgitt. I et sterkt møte med en Gud som så henne og som ville godt for hennes liv. Til tross for alt det vonde som lå i kvinnens fortid.

Full av kjærlighet gikk hun til huset der Jesus var. Full av kjærlighet møtte Jesus henne og reiste henne opp. Full av kjærlighet dro hun derifra.

I dette ligger vår søndags reminiscere.

Husk.
Ingen er bare det vi ser.
Ingen er bare det vi har gjort oss opp en mening om. Gud vet. Gud kjenner oss og våre liv. Vi kan kun ane omrisset av de vi møter i hverdagen, men ved å forsøke og se med Kristi kjærlige øyne på hverandre, får vi blikk for de rundt oss og hvem de virkelig er. Vel gjør vi våre feil innimellom. Vi synder også. Men som kvinnen kan vi komme, knele, både bokstavelig og i overført betydning, og bli tilgitt. Hos hverandre og hos Gud.

Husk.
Ingen er bare det vi ser.
I oss selv er vi så mye mer enn oss selv. Vi er skapt, elsket, villet av Gud. Innimellom går det skeis. For oss alle. Vi sårer andre. Og blir selv såret. Vi påfører andre smerte. Og blir selv påført smerte. Skam. Synd. Men som kvinnen kan vi komme i kjærlighet og bli møtt av kjærlighet. Hos hverandre og hos Gud.

Kvinnen som kom til Simons hus for å møte Jesus og vise Jesus sin kjærlighet, kom med et liv som ble sett og tatt på alvor. Hun kom, stemplet som syndig og uten verdighet. Og dro derfra oppreist og i verdighet. Jesus tilga henne. Så henne for den hun virkelig var; et Guds barn, skapt, elsket og villet. Og han svarte henne: “Din tro har frelst deg. Gå i fred!”

Din tro har frelst deg.
Gå i fred.

“Simon. Jeg har noe å si deg.
Ser du denne kvinnen?
Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine,
men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
Du ga meg ikke noe velkomstkyss,
men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet.
Men den som får lite tilgitt, elsker lite.”

Reminiscere, maner søndagen oss til.

Husk.
Tenk på.
Ikke glem.
Husk.
Ingen er bare det vi ser.

Tenk på.
Guds barmhjertighet og kjærlighet som er der, klar til å ta imot oss og reise oss opp til hele mennesker.

Ikke glem.
At du er et Guds barn. Skapt, elsket og villet. Av kjærlighet til et liv i kjærlighet.

Dagens spørsmål:

Når forhåndsdømmer du?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.