Fastekalender, dag 30-34 | Oppbrudd og ny giv


Luk 1,39-45

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Mitt liv er preget av oppbrudd. Og ny giv.
Tiden i Bergen er forbi. 
Nå, akkurat nå, sitter jeg på Majorstuen og nipper til en kopp nytraktet kaffe. 
I går opplevde jeg sytten grader pluss, blikkstille hav og skyfri himmel. 
Hjemme er det minus fem.
Det er kontrastfullt dette landet. Og det skal bli rart å komme hjem til Kirkenes igjen. Jeg har ikke vært der siden flyet klappet inn landingshjulene den 6. januar. Og det er rart. Veldig rart. 
Nå er Bergen historie. Og likevel ikke. Som jeg skrev i sluttevalueringen etter PKU: Det er nå det virkelig begynner. En diplom er et bevis på er forløp. Et forløp som skal implementeres i hverdagen. 
Slikt sett var det deilig å kunne ha en mellomstasjon i Oslo hos nære venner. Kunne slappe av, finne ro etter stressende nedpakking, og nyte livet før hverdagen begynner. Og helgen har vært benyttet godt til dette. Derfor har ikke det blitt skrevet noe på bloggen siden 21. mars. 
Blant annet så var det Maria Budskapsdag i går. En av de vakreste dagene i kirkeåret vårt. Synes jeg. Ni måneder til jul. Englebud til en ung kvinne i en liten by. Alt som måtte ha skjedd i henne. Og i Josef da han fikk vite at Maria var gravid. Det er en mektig historie. Og Elisabets ord klinger til alle oss kvinner, og til alle mødre omkring. Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 
I går hørte jeg på resitasjon av kirkehistorieprofessor Øyvind Norderval i Gamle Aker kirke. Om Maria. Og  jeg ble litt vemodig. Vemodig fordi Maria har så liten plass i vår lutherske tradisjon. Når hennes skikkelse kan gi oss så mye. 
Det er med undring.
Og med ro.
Jeg sitter her i Jacob Aalls gate i ensom majestet og nyter fuglekvitteret på utsiden. 
Klokken 20:00 knikser landingsjulene på sas-maskinen ned i asfalten på Høybuktmoen.
Det skal bli godt å komme hjem. 
Og litt vemodig. 
For Bergen gjorde godt.
Det er nå det begynner.
Dagens spørsmål: 

Hvordan er din mandag?

Under finner du bilder fra den flotte søndagen i går. Trykk på bilde nr. én, så kommer de opp i full størrelse.

4 thoughts on “Fastekalender, dag 30-34 | Oppbrudd og ny giv

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.