Fastekalender, dag 35-40 | Hjemkomst

Så var jeg kommet hjem. 

Og det var slik jeg trodde.
Og ikke slik jeg trodde.

Det var godt å komme i eget hus.
Godt å treffe gamle kjente.
Godt å komme på jobb.
Godt å se Kirkenes.
Kjenne kulden.
Se finnmarkssolen.
Og nordlyset.

Det var ikke godt å forlate Bergen.
Og likevel godt.
Det ble med vemod jeg forlot.
Og med takknemlighet.
Over å ha fått muligheten til å lære så mye over så kort tid.
Over å ha fått møtt så mange flotte folk.

Vemodet kom fordi det er over.
Og fordi jeg forlot gode mennesker.
Som har gjort meg godt.
Veldig godt.

Så jeg sitter med savn.
Med mye savn.
Og med masse energi.
Til å begynne på livet etter PKU.

Så jeg har ikke hatt så mye tid til fastekalenderen.
Jeg blir nok tilgitt det.
Det blir bedre, nå når den stille uke er over oss.

I dag er det fortellingen om inntoget i Jerusalem som møter oss.
Den prekes det over rundt i det ganske land.
Teksten og de andre tekstene til palmesøndag kan dere lese her.

Nedenfor finner dere fjorårets reise tilbake i tid.

Vi befinner oss ute i Jerusalems gater. Rundt oss er det mange folk. Og det er mange lukter å kjenne. Mye lyd. Kanskje det lukter krydder. Og svette. Og litt møkk etter noen esler litt lenger borte i gaten. Vi er på tur til markedet.
Så plutselig hører vi en masse jubel! Lyden av mange, mange stemmer når oss der vi går. Og vi går mot den, nysgjerrige som vi er. Vi kommer helt til hovedporten. Det er tykt av folk. Og mange har brukket av palmegreiner som de vifter med over hodet sitt. Luften får en litt søtlig eim av palmetresaft.
Vi går nærmere. Stemmene skiller seg fra hverandre, og vi hører hva de roper. “Hosianna! Hosianna! Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Israels konge! Hosianna! Hosianna!” Ropene er lystige og glade, og palmegreinene vaier i takt til ropene.
Vi presser oss frem mellom folkene. Kommer heeelt frem. Snubler litt i noe på bakken. En kjortel? Men i alle dager!
Så ser vi hvem folkene roper til og om: en mann. En helt vanlig mann. På et esel. Vi undrer oss. Og lurer på hvem dette er. Vi dulter i sidemannen og spør: ”Hvem er det? Hvorfor roper alle sammen?”
Sidemannen ser dumt tilbake på oss. ”Har du ikke fått med deg hvem som er kommet? Det er Jesus! Jesus fra Nasaret, Guds sønn og vår frelser!” Vi snur oss tilbake og titter på mannen som passerer forbi. Ropene runger ennå: ”Hosianna! Hosianna!” ”Men han er jo ikke kledt som en konge! Og han rir på et esel! Ikke på en hest eller noe annet!”
”Jammen, det er jo noe av det som er så flott med Jesus!” sier mannen. ”Han er ikke som andre konger. Jesus har skjønt det, han, skjønner du. Han har sagt det selv: han er ikke kommet for å utøve makt, men for å tjene oss. Og det har han gjort, på skikkelig kongelig vis! I forrige uke vekte han opp Lasarus fra de døde! Det var helt utrolig å se på! Og han har gjort syke friske, og han har snakket masse med folk rundt omkring, og mange, mange har bestemt seg for å følge ham.”
Vi ser med store øyne på Jesus som har passert forbi oss. Vi skynder oss og følger etter ham oppetter gaten. ”Men hva skjer nå? Hvor skal han?” spør vi mannen. ” ”Jeg vet ikke hvor han skal” svare mannen. ”Men han har sagt at store ting skal skje her i Jerusalem. Jeg er bare en av disiplene jeg. Jeg vet ikke helt hva som skjer nå. Men jeg vet jeg vil være med på det!”
Vi haster etter Jesus og folkemengden. For vi vil også være med på det som skal skje.

Det er snart påske.

Dagens spørsmål:

Hva skal du gjøre i påsken?

One thought on “Fastekalender, dag 35-40 | Hjemkomst

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.