Fastekalenderslutt 2012 | Den mørke natten

Påskenatt

Det er mørkt i natt.

Bekmørkt.
Vi startet i en mørklagt kirke.
Mørkt.
Den mørkeste natten av dem alle.

Uten at vi vet det, pågår det en kamp.
En skjult historie.
På ny og på ny.

I alle disse mørke nettene.
Der påskenatten er den mørkeste.

Vi har vært vitne til måtidsfellesskapet og fotvaskelsen.
Stunden i Getsemane hage.
Judas’ svik og Peters fornektelse.
Rettergangen. Piskeslagene.
Naglene som ble slått inn i treet gjennom kjøtt og blod.

Vi har vært vitne til Marias sorg.
Røvernes latterliggjøring, der de hang ved siden av ham.
Soldatenes nedverdigende loddkasting om Jesu klær.

Vi har vært vitne til Jesu rop.
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!?

Forhenget i tempelet revnet.
Far! I dine hender overgir jeg min ånd!

Det ble stille.

Josef fra Arimatea ba om å få ta Jesus ned fra korset og gi ham et verdig hvilested.
Og han og Nikodemus la Jesus til hvile.

Sabbaten kom. Og disiplene hvilte. I redsel. I skjul. I sorg.
Uvitende om kampen som pågikk.

Det er mørkt i natt.
Langfredags fortvilelse er sterk.
Sorgen er tung.
Mørket er altomsluttende.

Det er når mørket er altomsluttende at lyset skinner sterkest.
Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende stod opp fra dødsriket.

Lyset.
Skinnende. Overstrømmende.

Vi vet ikke mye om denne natten.
Vi kan ikke vite mye.
Men i en av Bibelens tilleggsskrifter, i et av apokryfene, Nikodemusevangeliet fra ca. år 500, gis et forsøk på en skildring av nattens kamp.
En skildring av den kjempende Kristus.
Som banker på underverdenens dør.

“Åpne portene dine så herlighetens konge kan tre inn!”

Mens David sa dette til Underverdenen, kom herlighetens konge inn i menneskeskikkelse. Den kongelige herre lyste opp det evige mørke og løste de ubrytelige lenker. Til oss som satt i overtredelsenes mørke og syndenes dødsskygge, kom det hjelp fra den uovervinnelige kraft.

Da Underverdenen, Døden, deres gudløse tjenere og grusomme håndlangere så dette, ble de grepet av redsel. For så strålende var det lyset som viste seg for dem i deres egne riker da Kristus plutselig kom til syne i deres boliger. De skrek “Du har beseiret oss! Hvem er du som er utsendt av Herren for å forskrekke oss? Hvem er du som uskadd og ufordervet, og med uomtvistelig bevis på din høyhet, dømmer vår makt med din vrede?

Hvem er du som er så stor og så liten, så ydmyk og så opphøyet, samtidig soldat og keiser, en underfull stridsmann i en slaves skikkelse, herlighetens konge som er både død og levende, som ble drept, båret av et kors?

Død 1å du i graven, levende er du steget ned til oss. Ved din død ble hele skapningen grepet av redsel og alle stjerner falt ut av sine baner. Og nå kommer du fritt her blant de døde og skaker opp våre hærstyrker. Hvem er du som løser dem som var holdt fange, bundet av arvesynden, og gir dem tilbake friheten de hadde i begynnelsen? Hvem er du som sprer dette guddommelige og skinnende lys over dem som var blinde i sine synders mørke?”

Det er når natten er som mørkest at lyset skinner sterkest.
Det er når mørket blender oss at lyset kan lyse det opp.
Og gradvis bryter påskenatten mørket.
Gradvis bryter Kristi lys igjennom alt det mørke.
Og flombelyser våre liv.

Dette.
Er.
Natten.
Da Kristus brøt dødens lenker.
Og seirende sto opp av dødsriket.

For oss.
Dødens makt er brutt.
Den nye pakt slår inn for fullt.
Troens pakt.
Nådens pakt.
Tilgivelsens pakt.

Mysterienatten som gradvis blir lysere.
Som går mot morgen.
En morgen der vi er vitne til kvinnene som kommer til den tomme graven.

For de som har vært i mørket blir lyset sterkere.
For de som har sett lyset, bringes håpet inn i verden.

Jeg hørte ei jente fortelle på skjærtorsdag.

“Jeg var så langt nede. Alt var mørkt omkring meg. Jeg så ingenting. Ville ikke leve. Og da, når jeg var som lengst nede, kom det til meg et lysglimt. En dragning som sa til meg. Det kan ikke bli verre. Kun bedre. Håpet kom inn i min hverdag. Og jeg visste at jeg kom til å overleve også dette.”

Påskenatt kom Kristus inn i det mørkeste mørke.
Forlatt av Gud.
Og likevel av Gud.
Lengst nede.
For så å reise seg.
Kjempende.
Lenker som ikke kunne brytes ble knust, så sterkt var håpet.
Så sterk var Kristi kjærlighet.
Til oss.
For oss.

Så sterk.
Gud av Gud.
Lys av Lys.
Sann Gud av Sann Gud.

Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende sto opp fra dødsriket.
Mørket var overvunnet.

Evigheten ble lagt i våre hjerter.
Dommen er sont.
Døden død.
Håpet lever.
Kjærligheten lever.

Kristus er sannelig oppstanden.
Fra de døde.
Halleluja!

One thought on “Fastekalenderslutt 2012 | Den mørke natten

  1. Det gjør godt å lese dette fra påskenatt, og jeg tenker på Grundvig: I dag sukker Helved og klager; en flott salme; du finner den på Kalliope.org på nettet!

Leave a Reply to Anonymous Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.