Om kausalitet og tilgivelse

Tekster:

1 Mos 50,14-21
14 Da Josef hadde gravlagt faren, vendte han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt opp med ham for å gravlegge Jakob. 15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss 17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

2 Kor 13,11-13
11 For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere. 12 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige her hilser dere. 13 Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!

Matt 18,21-35
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Preken

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Det er ord som for mange klinger ukjent i dag. Og som for mange klinger nokså kjent. I dag har vi en tekst som handler om tilgivelse. Som handler om å få ettergitt. Om å ettergi.

Og jeg vil komme med en påstand som en gang ble satt frem for meg av en vis mann.
Men først en begrepsforklaring. Begrepet er kausalitet. Kausalitet er forholdet mellom årsak og virkning, det er årsak og virkning. Hvis A skjer, så skjer B. B er en konsekvens av A. Virkningen av årsaken. Den nødvendige følgen av en hendelse. A kommer alltid før B. Hvis vann blir tilført varme, så koker det. Varme, altså årsaken, får vannet til å koke, altså virkningen. Oppvarmingen skjer før det koker. Tilstrekkelig med varme vil alltid få vannet til å koke.

Kausalitet handler altså om årsak og virkning. Og forholdet mellom disse.

Så da påstanden:
Tilgivelsens handling er den eneste handling som kan bryte kausaliteten.

Hvorfor? Fordi handlingen kommer innenfra, fra deg selv. Og den bryter med et mønster, den bryter forholdet mellom årsak og virkning. Se på fortellingen i dagens prekentekst. Her møter vi en herre som skal gjøre opp regnskap. I regnskapet finner han at en av hans tjenere er skyldig ham tonnevis med penger. Herrens logiske slutning av dette er at tjeneren må gjøre opp for seg. Årsak – skyld og gjeld, virkning – gjøre opp for seg. Så kommer tjeneren og ber for seg selv. Og mottar tilgivelse. Blir ettergitt all skyld. Tilgivelsen bryter den opprinnelige kausale handlingen og skaper en ny handling. Et nytt mønster. En handling som får konsekvenser. Eller som i alle fall burde fått konsekvenser for tjeneren når han selv sto i herrens sko overfor mannen som sto i gjeld til ham.

Den gang ei.
Noen har tregt for å forstå. Slik som tjeneren. Eller?

La oss snakke om tilgivelse.

Hva er det å forsone seg med fortidens demoner?
Hva er det å tilgi?

Det er iallefall ikke enkelt. Og kanskje skal det ikke være enkelt heller. Og kanskje er det ikke alt man skal tilgi. Kanskje det ikke er alt man skal forsone seg med.

Men det å tilgi, og det å be om tilgivelse, og det å strebe etter forsoning, det er noe som vi ikke bare bør, men noe som vi må gjøre. For det er kun oss selv det faller tilbake på. Det er vi som bærer naget. Hatet. Det er vi som ligger søvnløse om nettene, som føler oss kuet, liten og redd. Det er vi som kjenner på det iboende sinnet og den tomme sorgen.

Der finnes urett som er så stor at man har store problemer med å se hvordan man skulle kunne tilgitt.
Der eksisterer tillitsbrudd som er så alvorlige at de aldri synes kunne leges.

Likevel – vi må forsøke

Kan en voldtatt kvinne tilgi sin overfallsmann?
Kanskje, kanskje ikke. Mest sannsynlig ikke.
Men kan hun forsone seg med det som har skjedd, akseptere det som en del av livet, som en del av henne: som ikke skal ta overhånd, som ikke skal styre livet hennes? Som noe som vil følge henne resten av livet, men som ikke skal få lov til å styre det?

Kan den forslåtte guttungen tilgi klassekameratene som i årevis har drevet fysisk og psykisk vold mot ham?
Kanskje, kanskje ikke.
Men kan han reise seg fra sølepytten og rakrygget forsone seg med at det er ikke mobbingen som definerer ham som menneske, men hans egenskaper og hans måte å takle dette på?

Og hva med oss som står rundt og ser på? Hva gjør vi? Griper vi inn?

Tilgivelse handler ikke om at vi skal bli bestevenner med de som har gjort oss urett, det handler om å gi slipp på alt sinne, alt hat, alt nag, all bitterhet. Det handler om å bryte kausaliteten, bryte gamle mønstre for så å danne nye mønstre.

Forsoning handler ikke om at vi skal stilltiende akseptere den uretten som har blitt oss begått for så å la den ta overhånd. Det handler om å erkjenne at det har hendt, og at det er fortid: en fortid som er en del av oss og som vi kan leve med, til tross for at det gjør vondt.

Å leve med det som har skjedd uten at det tar overhånd og blir ditt liv. Å tilgi er ikke det samme som å glemme.

Men dette tar tid. Og det er vanskelig. Men det er ingen unnskyldning for ikke å forsøke.

I dag skal vi feire dåp. Lille Alva Evelin skal bæres til dåpen. I den forrige dåpsliturgien het det: ”Så bærer vi med takk og tro våre barn til den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir de Guds barn.” Det handler ikke om at de små barna ikke allerede er Guds barn. Det er de. Det handler ikke om at barna er født syndige. Det er de ikke. Men de er født inn i en verden der vi som allerede er til stede legger er grunnlag som er fullt av feil og mangler. Som er fullt av fallgruver og feller som våre barn kan gå i. menneskeheten har en lang historie av synd, av skyld, av krig og elendighet. Men i dåpen skapes en sann relasjon mellom barnet og Gud som kan rettlede og peke i rett retning. Og sammen med foreldre og faddere, så legge grunnlaget for at lille Evelin skal kunne vokse opp å bli en klok kvinne som vet forskjell på rett og galt. Som vet å vise kjærlighet når hjertet hennes vil det. Og som vet å tilgi når tiden er inne for å tilgi. Og som vet å vise sant mot og ha en tydelig semme mot urett og urettferdighet. Gud gir sitt løfte til barnet om å være der og holde oppe. Og troens gave gis i vannet og ordene om Faderen og Sønnen og Den hellige ånd.

Bibelens evangelium – kristendommens evangelium – Jesu evangelium er tilgivelsens evangelium. Det er et evangelium som bryter det gamle mønsteret mellom årsak og virkning. Som danner nye mønster. Tilgivelse er både for den som tilgir og for den som blir tilgitt. Tilgivelsen bryter med det gamle og danner noe nytt, en vei videre. En vei ut av hat, fortvilelse, nag og bitterhet. På en ny vei videre. Uten å glemme, men ved å bære med seg sin historie som en ressurs og ikke en hemsko. Det er evangelium satt i praksis. I brudd med det vante mønsteret mellom A og B.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.