Om å være fyrtårn, plante frø og skape fred

Preken på vingårdssøndag med konfirmantpresentasjon.

1. Kor 3:4-11

Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.
Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.

Luk 17:7-10
Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’ Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’
Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»

Fred. Hva er fred? Virkelig fred?

“Hvis vi skal ha virkelig fred, så må det begynne med oss. Ikke med nye lover eller større hærer, men ved fornyet kjærlighet og forståelse i alle verdens hjørner.”

Lett for deg å si, liksom. Send det på en sms til Gud. Skriv det på ønskelisten til jul og send det til Nordpolen. Håp på det beste.

Nei.
Niks.

I dag er en gylden dag. Så mange ungdommer her! Så mange av den generasjonen som om fem, ti, tjue år skal være de som driver landet. Som driver verden fremover.

En gylden dag. En gylden time – en start på et år i undring, i lek, moro, kunnskap og utfordring. Og så møtes vi av slike tekster. Som advarer oss mot å bli kjepphøye på våre egne handlinger, egenskaper og seire. Som advarer oss mot å ta de som står rundt oss for gitt.

Ja, jeg kan si mye om tjener-begrepet i prekenteksten. Om slaveriet i antikken. Om Paulus og Apollos. Der finnes mange innfallsvinkler til tekstene vi har lest i dag. Jeg kan kun velge én. Og den er kraftig oppsummert i Zits-stripa som dere kan se på powerpointen.

“Hvis vi skal ha virkelig fred, så må det begynne med oss. Ikke med nye lover eller større hærer, men ved fornyet kjærlighet og forståelse i alle verdens hjørner.”

Hvem er egentlig jeg, hvar jeg ofte spurt meg selv. Maren, hvem er det egentlig?. Jo. Jeg er et kvinnfolk som om noen få strakser fyller tretti år. Jeg har mange interesser: musikk, foto, blogging, håndarbeide, matlaging, svømming, you name it. I’m interested in it. Noen ganger blir det nokså for mye. Det blir nesten som når man kjører, og ikke ser på veien fremfor seg, fordi man er så opptatt med alt som skjer til siden. Fokus kan være vanskelig å holde.

Og så er jeg prest. Jeg er et forbilde. Et fyrtårn som folk kan søke mot eller styre unna. Som kan vise vei for en. Og akkurat det hadde jeg tenkt å gjøre i dag. Slik som Paulus. Plante et frø i dere som kan få vann av alle inntrykkene og menneskene dere kommer til å møte gjennom et helt år. Og som Gud kan gi vekst. Og dette gjelder så vel dere konfirmanter som konfirmantforeldre og dere alle sammen. For konfirmanttiden er ikke kun for konfirmantene. Den er vel så mye en gylden tid for dere foreldre til å diskutere, engasjere, reflektere. Dere er vel så mye en del av konfirmantenes inspirasjon og vannkilde som det jeg og Karen Elise og Øystein og konfirmantene selv er. Og dere alle sammen som er her er kilder til liv for hverandre.

Så på denne vingårdssøndagen skal jeg gjøre det jeg kan best som prest. Plante frø som vi i felleskap kan vanne og Gud kan gi vekst.

Fire frø skal jeg plante i dag:

– tør å la deg utfordre og inspirere. La kreativiteten være en drivkraft. Ta opp de vanskelige spørsmålene og forsøk å finne svar. Tør å spørre, tør å undre, tør å utfordre.
– tør å være åpen for andre tanker enn du er vant til. Det kan hende du kan få et nytt blikk på noe du trodde var helt opplest og vedtatt.
– vis de rundt deg at du vil dem vel. Kjærlighet, respekt og omsorg er viktige faktorer i alles liv, det du selv kjenner som godt, vil nok andre også kjenne som godt.
– la det året som kommer bli et år der du kan vokse som menneske. Bli tryggere på deg selv, bli tryggere på Gud, tør å være deg selv i møte med alle inntrykk og mennesker du møter.
– og ikke minst. Husk at alle nye ting skjer i den enkelte. Det er du, og bare du som kan vise kjærlighet. Som kan vise omsorg. Som kan tale makta midt imot. Ikke naboen din. Men du kan påvirke naboen til å gjøre det samme som deg. Du kan plante nye frø. Du kan selv vanne. Og du kan få til endring.

“Hvis vi skal ha virkelig fred, så må det begynne med oss. Ikke med nye lover eller større hærer, men ved fornyet kjærlighet og forståelse i alle verdens hjørner.”

Fornyet kjærlighet og forståelse. I alle verdens hjørner. Også i klasserommets hjørner. I stua hjemme. På torget i Kirkenes. Her. I Kirkenes kirke.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.