Å vandre i lyset på mørke nyttårsaften

Første lesetekst – Klag 3,22-26

22 ח Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
Hans barmhjertighet tar ikke slutt,

23 den er ny hver morgen.
Din trofasthet er stor.24 Jeg sier: Herren er min del,
jeg setter mitt håp til ham.25 ט Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.

26 Det er godt å være stille
og vente på hjelp fra Herren.

Andre lesetekst – 1 Joh 1,5-7

5 Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. 6 Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.

Prekentekst – Matt 11,25-30

25 På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. 26 Ja, Far, for dette var din gode vilje. 27 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Preken

Gud er lys.
Det finnes ikke mørke i Gud.
Johannes ord klinger til oss som en forlengelse av første kapittel i Johannesevangeliet:

Det som ble til  i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys. 

Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det. 

Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden. 

Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke. 

Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.

Gud er lys.
Det finnes ikke mørke i Gud.

Jeg hadde en forunderlig vakker opplevelse her for noen uker siden. Dere har sikkert hørt om den. Det var den søndagen vi skulle gjenåpne Svanvik kirke etter flere år og perioder med renovasjon. Idet jeg trådte over dørstokken inn i kirka litt før halv elleve gikk lyset. Så var det å begynne og ringe til kraftselskapet. De skulle bare ta strømmen opp til butikken, ikke til kapellet, og bedyret at de skulle ha strømmen tilbake til klokken ett, kanskje klokken tolv.

Det ble gudstjeneste på gammelmåten. Med talglys i kirkebenkene og salmesang uten orgelakkompagnement. Noe av det første som skulle skje i gudstjenesten var at jeg skulle holde dåp. Lille Ingrid skulle døpes. Og idet gudmoren legger Ingrid over døpefonten og jeg tar handen ned i vannet og øser: “I Faderens, og Sønnens…” Det gikk som et sus gjennom kirka idet lyset plutselig kom på. “…og Den Hellige Ånds navn.”

Akkurat der. Akkurat da. Kom lyset.

Og man kan jo tilskrive det tilfeldigheter. Men for mange ble det en stor opplevelse, ja nesten en religiøs opplevelse. Og jeg? Jo, når jeg i dag leser tekstene for nyttårsaften, så er det denne hendelsen som ligger fremst i minnelageret.

Gud er lys.
Det finnes ikke mørke i Gud.

Som lyset så plutselig kom på i Svanvik, så plutselig kan lyset slås på hos oss også.

I dag er det nyttårsaften. Om under en time går vi inn i et nytt år. 2013. Sola har snudd og det går mot lysere tider, selv om det er bekmørkt ute. Bak oss ligger et av våre menneskeår. Et år med mange fasetter. Med tap, med sorg, med glede, med seier. Med fellesskap. Ensomhet. Kjærlighet. Likegyldighet. 2012 ligger bak oss, slik så mange år før det. Hva kan vi egentlig se tilbake på? Hvordan vil du oppsummere ditt år? Er det et år i mørke eller et år i lyset? Eller kanskje begge deler?

Kanskje kom lyset på, sånn helt plutselig, en gang i våres og alt ble belyst fra alle kanter?
Det er fint med det lyset. For det lyser opp. En kan ikke gjemme seg i lys. Det kan en i mørke. Og noen ganger trenger en å gjemme seg – i sitt eget mørke. Og så kommer det kanskje noen, med et lite lys og setter det inn i vårt mørke. Og vips – så går det et gisp igjennom oss og alt endrer seg.

Jesus takket han. Han takket for at alt var blitt åpenbart – ikke for vise og forstandige, men for umyndige små. I det ligger det uendelig mye lys. Det var ikke for ingenting at Betlehemsstjernen skinte så kraftig at alle de andre stjernene bleknet i forhold. Det var ikke for ingenting at Gud tok et menneskebarns skikkelse i ringe kår i utkanten av Betlehem. I mørket kom Gud til verden som et lys. På så mange måter. Herodes’ opplyste palass i Jerusalem var ikke stedet. Stallen var.

Ha det i minnet idet vi møter det nye året. Gud ble menneske som oss. I oss har vi alle mulighetene til å kunne være det vi er satt til å være – skapt i Guds bilde som et uttrykk for kjærlighet. Vi bor ikke i palass. Vi bor i vanlige hus. Og rundt oss lever det mennesker som knapt har tak over hodet.

La 2013 bli et lysets år.

“Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile,” sa Jesus. “Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.”

Fyll 2013 med lys. Legg bort bekymringer. Legg bort mørket og tåken. Plasser alt det vonde på Jesu kors der det hører hjemme. Og bær med dere fra korset Kristi lys ut i verden. Freden. Roen. Hvilen. Og se verden endre seg til det bedre.

Jeg har ingen nyttårsforsetter. Av erfaring vet jeg at de knapt varer ut januar.
Men jeg har en visjon. En visjon om å være lys i menneskers mørke. Om å være til hjelp og til inspirasjon. Gud er lys. Det finnes ikke mørke i Gud. Og vi – som skapt i Guds bilde – bærer dette med oss. La oss bære det med oss inn i 2013. La oss slå på lyset hos folket rundt oss. Kjærlighetens, omsorgens og rettferdighetens lys. Guds barmhjertighet er ny hver morgen. Det bør vår barmhjertighet også være. I 2013.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.