Fastekalender dag 26 | Å hungre etter noe mer enn brød

Sulten river.
_______________

Sakte stavrer hun seg bortetter fortauet på vei mot stedet hun i dag skal sitte å tigge.
Hun er sliten.
Så uendelig sliten.
Årevis med misbruk har gjort sitt med kroppen hennes.
Med sinnet hennes.
Og hun er så ufattelig sulten.

Fremme bretter hun ut det lille sitteunderlaget.
Setter seg ned.
Setter koppen frem.
Glir inn i en døs.
For de fleste går forbi.

De ser henne ikke engang.
De mette.

_______________

Sulten river.
Hun våkner av vekkerklokken.
Sakte demrer det for henne at det er morgen.
Det er på tide å stå opp.
På tide å gå på jobb.
Sakte stavrer hun seg inn på badet for å gjøre seg klar.
Hun er sliten.
Så uendelig sliten.
Årevis med stress og hardt arbeid har gjort sitt med kroppen hennes.
Med sinnet hennes.

Hun tusler inn på kjøkkenet og lager seg frokost.
Brygger kaffe.
Leser avisen.
Finner bilnøklene og kjører til jobb.

_______________

Du skal huske den lange veien som Herren din Gud førte deg disse førti år i ørkenen

_______________

Der finnes sult.
Og der finnes sult.

Den rivende sulten etter å bli fysisk mettet, den overskygger all annen sult.
Få av oss vet hva det vil si å gå dag etter dag etter dag å ikke ha mat nok.
Ikke ha penger til å kunne kjøpe mat til sine barn.
En mor gjør hva som helst for at hennes barn ikke skal sulte ihjel.

Mens de rike mesker seg med overdådig fråtseri, får mange ikke engang smuler fra de rikes bord.

Denne sulten.
Denne sulten er en menneskelig sult.
Som vi kan gjøre noe med.
Dette ligger innenfor vår menneskelige evne til å kunne få bukt med.

Fattigdom kan bekjempes.
Urettferdighet kan bekjempes.

_______________

Der finnes sult.
Og der finnes sult.

Når den fysiske sulten er stagget, dukker det opp andre former for sult.
Sulten etter å bli elsket.
Etter å ha noen å elske.
Fellesskap.
Glede.
Lykke.

Sulten etter noe som er større enn oss selv.

En lengsel.
En sult.

Dette er også en menneskelig sult. Det ligger i oss å lengte.
Å sulte etter noe mer enn oss selv.
Og til en viss grad kan vi også gjøre noe med denne sulten.

Fellesskap kan skapes.
Omsorgen for vår neste skaper kjærlighetens bånd.

_______________

«Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

_______________

Troen på Den som er større enn oss selv skaper handling.
Troen på Den som er større enn oss selv skaper mening i menneskets liv.

Troen stiller i sitt grunnleggende vesen dermed alle former for sult.
_______________

Forskjellen på kvinnen som tigger og kvinnen som går på jobb er liten og likevel så stor.
De er begge sultne.
Tenk hvis de møttes og virkelig så hverandre?
Arbeidskvinnen hadde mat i kjøleskapet.
Kvinnen på gata hadde en livshistorie å fortelle.
Sammen kunne de stilt hverandres sult.
Skapt en himmel over sine liv.

I tro på Den som er større enn dem begge.
_______________

Sulten river.
Hva hungrer du etter?
Hvilke behov må fylles hos deg?

Hvem er du?
Hvor skal du?
Hva skal du der?

Og hva er det du ikke tenker på, men som plutselig får alle brikkene i livspuslespillet ditt til å falle på plass?
Er det barnet som bæres til dåp?
Eller knefallet på alterringen med brød og vin?
Troen på Den som er større enn oss alle?
Å bli sett og elsket for den du er?

Kun Gud vet.
Kun du vet.

Og sammen kan vi stille alle former for sult.
Ved troen på Den Gud som er større enn alt.
I troen på Den Gud som er større enn alt.
For den Gud stiller vår sult.
_______________

Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»