Å klatre i trær

Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann.» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus til ham: «I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» -Luk 19,1-10-

En Gud som ser.
Det er noen ganger vanskelig å ta inn over seg.
Sakkeus ville bare se Jesus. Og klatret opp i et tre for å få skikkelig utsikt og samtidig kanskje ikke være så innmari synlig.

Og så er det heller Jesus som ser Sakkeus. ”Sakkeus! Skynd deg å kom ned!”
Kanskje folkemengden rundt dem tenkte: ”Nå skal han konfrontere og strekke opp Sakkeus, kjeltringen, tolleren, rikmannen. Nå skal han få en skikkelig leksjon i Arameisk muntlig fordi han har drevet å jukset til seg penger og bedratt folk og ført de ut i gjeld og fattigdom.”

Men nei. Jesus gjør ikke det. I stedet sier han: ”Skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg! Skynd deg å kom ned!” Og Sakkeus kommer. Kanskje lettere overrasket?

For hva er det egentlig som skjer? Jo:

Jesus bryter med normalen. Han bryter med folks forventninger til handlinger og til tenkemåter. I stedet for å fordømme Sakkesu, så kommer Jesus ham i møte. Jesus viser omsorg og storhet. Han ser. Han ser Sakkeus, ikke bare som den han er akkurat der og da, men som noe mer. Som det Sakkeus har potensiale til å bli. Og ved å ta inn hos Sakkeus, bryter ikke bare Jesus mønstre og oppfatninger hos folkemengden rundt dem, men også mønstre og tankesett hos Sakkeus. Ikke ved konfrontasjon, men ved å se og å vise omsorg på sin spesielle måte. Det er noe vi alle og enhver kan ta lærdom av.

Jeg kom over et dikt i dag av Olav H. Hauge. Et dikt som gir gjenklang i fortellingen om Sakkeus som ved å ha møtt Jesus på nettopp denne måten endrer seg totalt. Diktet går slik:

Kom ikkje med heile sanningi
Kom ikkje med havet for min torste
Kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos
Men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom
Slik fuglane ber med seg vassdropar fra lauget
Og vinden eit korn av salt

Det er nettopp det Jesus gjør, tror jeg. Han kommer ikke med hele sannheten, men med et glimt. Og nettopp derfor skjer endringen hos Sakkeus.

Ved å se de rundt oss. Ikke bare som det vi er her og nå, men som det vi har potensiale til å bli. Ikke konfrontere og kjefte, men vise omsorg, tilstedeværelse og kjærlighet. Skapt av kjærlighet til et liv i kjærlighet, sa jeg til femtiårskonfirmantene og de som var tilstede i Gammelkirka i går kveld. Vi er ment, vi er ønsket, vi, hvert eneste menneske er villet av Gud. Slik som vi er. Og med vårt potensial til å kunne bli oss selv helt og fullt. Vi er alltid mer enn vi får øye på ved første øyekast. Men henger vi oss opp i første øyekast, da når vi ingen vei. Idet vi ser hverandre ikke kun som det vi er her og nå, men som den vi er innerst inne og den vi har potensial til å bli, se da bryter vi mønstre og tar våre skritt mot gudsrikets komme.

Kom ikke med hele sannheten. Kom med et glimt. Kom ned fra treet! For jeg trenger å drikke kaffe hos deg.

 

Sakkeus

One thought on “Å klatre i trær

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.