De undret seg over at han snakket med en kvinne…

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

”De undret seg over at han snakket med en kvinne”

Det er en kort og en smule uforståelig prekentekst som møter oss denne søndagen. Slik forrige søndags tekst skjulte fortellingen om Hagar, den første teolog – den første som kalte Gud ved navn, så skjuler denne teksten fortellingen om den samariske kvinnen ved brønnen. Hun som kan kalles den første evangelist – den første som fortalte til andre om sitt møte med Jesus og dermed fikk folk til å komme til tro. Ja, hun har faktisk fått et navn i den ortodokse tidlige tradisjonen: Photine– den opplyste og har fått sin dag den 20. mars i noen kirker.
Hvem er så denne kvinnen, og hva er det som gjør at dette møtet mellom henne og Jesus blir så spesielt? La oss lese om møtet ved brønnen Jakob bygget i Sykar, like ved det jordstykke Josef ga sin sønn Jakob:

Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.

Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»

Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Lag på lag på lag med informasjon ligger i denne teksten. En brønn var sterkt knyttet til familien. Den var livsnerven. Og den stod i mange generasjoner. Brønner er menneskeskapt. De må ha en kilde for å kunne eksistere. Og kilden er Skaperverk. Dette møtet finner sted ved Jakobs brønn. Stamfaren.

Og det var kvinnene som hentet vann – kom det menn til brønnen, kunne det kanskje tenkes at de kom for å flørte. Kvinnen møter Jesus ved brønnen og hennes liv endrer seg. Kanskje ligger det en skjult dragning mot bryllupsmetaforer og Kristus og Kirken.

Samaritanere og jøder var to folk som det ofte var ufred mellom. Jøder så som regel ned på folk fra Samaria. Og omvendt. De tilba forskjellige guder. Eller de tilba den samme guden på forskjellige måter. Likevel møtes Jesus og kvinnen like ved et sted som sies å ha en kult for Jahve.

Fem menn hadde kvinnen hatt. Eller hadde hun tilbedt fem guder før? Og tørstet etter den ene, sanne Gud? Om hun ikke kunne få barn, om hun var enke fem ganger, eller hadde havnet inn i en rekke menn som mishandlet henne, det vet vi ingenting om. Men hun brøt i alle fall men ganske mange av samfunnets normaler. Hun passet ikke inn, nei, hun gikk til og med til brønnen på et tidspunkt der det ikke var noen andre der. Som den forskremte kvinnen som, med kåpen tett dratt rundt seg skynder seg inn i dagligvarehandelen like etter åpningstid i håp om å være usynlig.

Likevel – kvinnen havner midt i et møte med et annet menneske som skal komme til å gjøre om på hele hennes livsforståelse. Et møte som snur hverdagen fra fortvilelse, skam og selvforakt til glede og håp om en annen hverdag. Hadde du hatt kunnskapen, sier Jesus – og gir henne innsteget til nettopp denne kunnskapen som ingen andre har: At Jesus er Guds sønn og samtidig en mann ved en brønn som ser henne, som er ekte, levende, og som kan stille hennes tørst etter et annet liv enn det hun har. Kunnskapen om Jesus som profet og som frelser. Fordi han ser henne og kjenner henne og hennes liv. Og han fører ingen dom, men ber henne drikke av hans kilde, ikke Jakobs. Det er jeg, sier Jesus. Jeg er Messias, han som er kommet. Det er jeg, som snakker med deg.

Det kvinnen kanskje først tenkte var en mystisk mann alene ved en brønn, som kanskje skulle gjøre sine fremsteg til henne, viste seg å være en helt annen. Og møtet ble et vendepunkt i ikke bare ett, men to menneskers liv. Kvinnen kom til tro, og fikk senere andre til å komme til tro. Og Jesus fikk vann, samtale og gjøre det han kunne og kan. Forandre menneskers liv.

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

Det er mange brønner omkring oss. Og mange mennesker som leter etter vann. Har du for eksempel forsøkt å sette deg på Plata i Oslo og slå av en prat med noen av de faste sliterne? Eller stoppet opp ved campingkjøkkenet i Sverige der romani-familien lager mat og initiert til samtale? Eller gått bort til nabokvinnen når mannen er på butikken og tatt henne med deg hjem, lagt is på blåøyet og den sprukne leppa, og ringt politiet? Jesus kom ikke med fordømmelse, men med håp og nåde. Photine, hun fortelles å bli en stor forkynner for Kartago sammen med sine barn og søstre ifølge den ortodokse tradisjonen. Møtet med Jesus ved brønnen endret henne fra å være en forknytt og mistenksom kvinne med en lang historie bak seg, til å bli en kvinne folk lyttet til og kom til tro på grunn av.

Men hva med oss nå? Undrer vi oss over hvem folk snakker med, slik disiplene gjorde? Er vi nysgjerrige nok til å skape møter ved vannhull? Møter som ligger i Guds hender og kan endre en hel verden?

Kristus er stått opp og sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Vi er menneskene rundt brønnen i dag. Og gjennom det at vi er kommet til tro på denne mannen ved Jakobs brønn, kan vi også lede hen mot Hans kilde til nytt liv. Gjennom vårt liv.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.