Å oppsummere et år

Så kom den. Siste dagen i 2013. Slik siste dagen i 2012 kom. Og 2011. 2010.

Ja, dere skjønner hva jeg mener. Årssyklusene er en evig runddans, og hver sirkel har sitt særpreg. Så hva blir da året 2013 til i hjernebarken? Hva sitter igjen?

2013 startet med en personlig bloggmigrering fra Blogger til WordPress, takket være god hjelp fra en (på den tiden) bekjent av meg.

Så fikk vi Stålsettutvalgets rapport om tro og livssyn i Det livssynsåpne samfunn, noe som for meg gjorde sitt til at året i sin helhet ble preget av tro og tvil, kirkepolitikk og homovigsler. Og etterhvert den perfekte jula.

Men mye hendte før 24. desember:

Januar:

• På twitter diskuterte vi Egners kvinnesyn og generelle syn på verden, takket være en forfriskende svensk analyse av Kardemomme By og mer til. Dette førte til litt munnhuggeri med Vebjørn Selbekk angående Dagen-redaksjonens kvinnesyn.
• 16. januar klarte jeg å forsove meg til kamikaze-flyet fra Alta til Kirkenes 06:56. Ikke funket kaffemaskinen på flyplassen heller.
• Vi diskuterer den skjulte kirken.
• Januar er den store værmåneden, Og årets lengste flytur finner sted: Tromsø – Kirkenes via Alta, Hammerfest, hotell i Vadsø og taxi rundt fjorden = 24 timer reisetid. Heldigvis var jeg velsignet med godt reisefølge – søster Knut, politimester Hætta og purser Braaf fra Wideroe. Da går alt så meget bedre i snøføyka.

• Så hisset jeg meg opp over den nye nettsiden som liksom skulle opplyse om sex til kristne ungdommer.
• For til slutt å bli valgt inn i styret til Fagforbundet TeoLOgene.

Februar:

• Samefolkets dag den 6. februar, med en lykkelig prest som hadde pugget sine nordsamiske fraser. Og det været. -17 grader og sol!

• Vi diskuterer Den norske kirkes samlivsetiske utvalgs rapport Sammen. Og jeg spør om samoende prester skal tvangsgiftes.
• Jeg får tilbud om sokneprestjobb på Værøy, og tar tredveårsdagsfeiringen ute i Vestfjorden.

Mars:

• Årets faste er godt i gang, og det samme er fastekalenderen min.
• Jeg takker ja til jobben som sokneprest på Værøy!
• Og tilbringer påsken bakpå en skuter i Sør-Varangers vinterskrud.

April:

• Varanger viser seg fra sin beste side, og jeg lager instagrambildeserie fra Vardø og Komafest 2012.
• Kirkefolk diskuterer kirkeforståelse og folkekirkebegrep, og jeg hiver meg med.

Mai:

• Ferietid og besøk til barndomshjemmet for utrydding av barndom og ungdom.

• Tur til Honningsvåg ble det også. Og Berlevåg. Alta. Skien.

Juni:

• Den store, store flyttingen. Et helt hus pakkes ned og et helt hus pakkes opp. Denne gangen på Værøy.
• Der finner gressklipperen min ut at den er for liten og har for kort ledning.
• Og jeg innsettes som sokneprest på Værøy.

Juli:

• Sommer, sol, pappesker og festivaltid.
• Soknepresten starter med BlåKveill – konsert i kirka med lokale musikere.
• Og årets definitive höjdare på værfronten gjør at jeg får gangsperre i leggene etter for mye vassing i strandkanten:

• Å være med på kveitefiske med fangst på 62 kg var heller ikke å forakte…

August:

• Fagforbundet teoLOgene får ny nettdrakt.
• Det klippes plen med 60 meter skjøteledning.
• Og kjøres på ny ferie: Brønnøysund – Røros – Oslo – Skien – Raudsand – Aresvik – Bodø.
• Som ender opp med cowboyhatt…

September:

• Valgtid og blåmandag som fører til et spontant ønske om utflytting til Sealand.
• Og vi diskuterer OL i Oslo, noe som fører til nok et spontant ønske om utflytting til Sealand.
• Partiet De Kristne har på et tidspunkt 666 stemmer, noe noen fryder seg over…

Fredag 13. september – den første dagen i resten av mitt liv – den dagen telefonen ringer og en mannstemme sier: “Jeg er glad i deg!”

Oktober:

• Vi nileser samarbeidavtalen mellom blå, gule og grønne og sjekker dokumentene for utflytting til Sealand, mulighetene for kryonedfrysing for neste regjeringsperiode men ender opp med veddemål om hvilken minister som må gå først.
• Jeg strikker ullsokker til kjæresten og drømmer om økologisk gårdsdrift.
• For så å fly litt i taket etter biskopenes uttalelse om homofile ekteskap og dertilhørende kirkelig vigselsliturgi.

November:

• Engasjementet for homofiles rettigheter i trossamfunnet Den norske kirke fortsetter.
• Jeg får høre årets beste kommentar: “Hvordan er det med HMS og slikt hos dere prester? Dere har vel ikke arbeidsulykker, det heter vel prøvelser? Dere skriver vel ikke rapporter på slikt. Det heter vel evaluering?”” Nei, debrief og sjelesorg.”
• Jeg får meg et nytt favorittmotiv – Mosken:

• Og rekker reise til Oslo, Trondheim, og Tromsø.
• Samtidig når jeg 666 følgere på Instagram, og har moro med det.
• Og føler meg skikkelig bortskjemt som ennå får adventspakkekalender til tross for mine fylte tredve år…

Desember:

• Årets ironiske måned, takket være Kirkerådets informasjonsavdeling. Og jeg hisser meg opp som vanlig.
• Noe som fører til twitring i fleng.
• Og desember blir rettet av:
  • årets vakreste bloggkalender: Fra og med tolvte uke – en annerledes kirkelig kjærlighetshistorie.
  • konfirmanter som pynter pepperkakehus på omsorgssenteret
  • Elisabeth Fongens mot og teoLOgenes hjelp når legning blir tema på menighetens årsmøte.
  • Den fantastiske nye twitterkontoen Kirkeraad
  • Presteforeningens ja til felles vigselsliturgi
  • barnehagebesøk i kirke og på omsorgssenter
  • pepperkakehusbaking
  • julebesøk av kjæresten og pappaen!

Et år er tilbakelagt, et nytt tas i bruk.
Om jeg har noen nyttårsfortsetter?

Tja. Være nær folk. Vise nestekjærlighet. Snakke frem folk istedet for bak.
Så årets fastekalender blir en framsnakkingskalender.

“For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.” – Jeremia 29:11

Velsigna nytt år til dere alle sammen. Fryktelig glade i dere!