Fastekalender dag 26 | Å kunne være en lindrer i kampen mellom godt og ondt

En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:

«Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.

Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.

Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. 26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»

Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

– Luk 11,14-28

Jesus gikk rundt og gjorde mirakler. Han leget syke, drev ut ondskap og gjorde folk til helere mennesker, slik som vi leser om i søndagens evangelietekst.

Jesu mirakel denne søndagen berører tema vi har vanskelig for å snakke om. Finnes det ånder? Finnes det en del av verden som vi ikke kan se? Finnes det en dimensjon ved vår verden som ikke er tilgjengelig for oss som består av gode og onde åndsmakter?

Vi vet ikke, men vi kan ane konturene av noe vi ikke forstår. Og denne teksten bærer vitne om at det finnes en kamp mellom godt og ondt. En kamp Jesus har mulighet til å bryte.

Denne kampen kan gi gjenklang hos oss. For vi er vitner til det hver dag. Ikke bare i naturkreftene, mellom det destruktive i en naturkatastrofe og det vakre i vårens frembrudd, men også i mennesket og mellom mennesker. Vi kjenner dette igjen i vår hverdag, og vi ser og leser om det hver eneste dag. Det er nesten som om vi kan bli nummen av mindre. Kontrastene er så store, og maktesløsheten så nærme vår horisont at vi har lett for å gripe til den og si: hva kan egentlig vi gjøre, vi som sitter her og ikke kan gjøre noe for å påvirke verken fattigdom, sykdom eller rettferdig fordeling av ressurser.

Det er så lett å ty til likegyldighet. Bare lytte til nyhetene med et halvt øre. Vi ser mørket, men vi relaterer oss ikke til det fordi vi egentlig har det ganske så lyst hos oss.

Men innimellom. Innimellom så får vi et dytt i siden. Et puff som drar oss ut av dvalen og får oss til å innse at vi faktisk kan gjøre noe. For oss som var og hørte på Hilda Kristine, Kirkens Nødhjelps regionkonsulent her hos oss på onsdag som var, så var det kanskje nettopp et slikt puff. For hun fortalte om hva Kirkens Nødhjelp jobber med og hvordan de bidrar til å gjøre hverdagen bedre for mange mennesker. I Syria. I Libanon. I Kenya. Og mange andre steder.

Ingen kan gjøre alt. Men noen kan gjøre litt. Og legger vi det sammen, så får vi en stor pott. I fjor samlet Værøykonfirmantene inn 8200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeide over hele verden. 8200 kroner er sikker tilgang på rent vann for 41 personer. Det er mat i en måned til 13 familier. Det er sju latriner, nok til å lette sanitærforholdene til 140 mennesker.

Våre bidrag hjelper.

Mange tror at kristen faste handler om å slutte og spise kjøtt, slutte å surfe på facebook eller slutte å spise sukker. Men profeten Jesaja forteller oss at vi tar feil når vi gjøre det på den måten. Han sier at vi heller skal bry oss om vår neste og kjempe for de som trenger oss mest:

Slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,

at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.

Da skal ditt lys bryte fram
som når dagen gryr,
dine sår skal snart leges og gro.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.

Da skal Herren svare når du kaller på ham,
når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!»
Når du tar bort hvert tyngende åk,
når du holder opp med å peke fingrer
og tale ondskapsfullt om andre,

når du deler ditt brød med den som sulter,
og metter den som lider nød,
da skal lyset renne for deg i mørket,
og natten skal bli som høylys dag.

Herren skal alltid lede deg
og mette deg i det tørre land.
Han skal gi deg nye krefter,
så du blir lik en vannrik hage,
ja, som et kildevell
der vannet aldri svikter.

Du skal bygge opp igjen gamle ruiner
og gjenreise grunnmurer fra svunne slekter.
Da skal de kalle deg
den som murer revnene igjen.
og setter veiene i stand,
så folk kan bo i landet.

Vi har mulighet til å stilne kampen mellom godt og ondt. Vi har mulighet til å lindre. Vi har mulighet til å utgjøre en forskjell. God fasteaksjon.

One thought on “Fastekalender dag 26 | Å kunne være en lindrer i kampen mellom godt og ondt

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.