To spurver for en skilling

Preken holdt på 4. søndag i treenighetstiden, Skaperverkets dag, med 50-årskonfirmantjubileum

Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.

To spurver for en skilling. Hva er det i dagens målestokk?
I 1875 gikk det 30 skilling på ei krone i norsk økonomi. Så for ei krone, hvis vi regner litt rundt og hopper litt ut av den bibelske konteksten, for ei krone fikk vi altså i 1875 60 spurver. I dag vil det si at vi fikk 60 spurver for 56 kroner. Med litt fantasi.

Uansett – spurvene var med andre ord ikke mye verdt på Jesu tid. Og det var mange av dem, da som nå. Samme med hårstråene på hodet vårt. Mange. Ca 130 000 hårstrå har et vanlig menneske.

Men hvert hårstrå er talt. Og hver spurv som faller til jorden er sett. Og når Gud bemerker seg dette, ja, da følger Gud med oss, som er så mye mer verdt enn spurver.

For er det vits i å bry seg om kroner og øre? Ikke egentlig. Det er viktigere å blir sett og elsket enn å tjene millioner av kroner. Gi meg det mennesket som virkelig arbeider for sin gasje på 25 millioner, bruker jeg å si. Ingen av oss, ingen trenger så mye penger.

Heldigvis finnes det flere og flere mennesker som får øynene opp for det at vi må gjøre alt det vi kan for å verne om det Skaperverket vi er satt til å forvalte. I kirkelig kontekst kalles det økoteologi. I filosofien økologi og økofilosofi. Mens Handelshøyskolen i Bodø underviser og forsker på økologisk økonomi. Hva betyr så det? Jo, for å gå tilbake til der jeg startet: den krona, i 1875 var ganske mye mer verdt enn vår krone i dag. Like fullt snakker politikere om vekst, og vi krever lønnsforhøyelse og billigere varer og tjenester. 3% vekst, har politikerne våre sagt at vi skal ha. Hvert år. De fleste, som har lært elementær hoderegning skjønner at det ikke går. Eksponensiell vekst kaller vi det. Og vil si at hvis vi har en bil i garasjen i dag, så skal vi altså, om hundre år, ha 19 biler i garasjen. Eller penger tilsvarende 19 biler for å kjøpe én bil. Alle skjønner at det ikke går. Vekst for vekstens skyld fører ingen vei, annet enn til overforbruk og ødeleggelse av det Skaperverket vi er satt til å forvalte.

Så, tilbake til spurvene. De er like verdifulle som oss mennesker. I Guds øyne. Gud bryr seg ikke om hvor mye vi tjener, hvor mange ting vi har å vise frem, hvor mye velstand og vekst vi har å sko oss på. Gud bryr seg om oss. Og om hvordan vi forvalter det vi er en del av. Hvordan vi er mot andre, hvordan vi ferdes i naturen og hvordan vi hjelper de som trenger det mest. Regnbuens pakt viser oss det. Hver gang det regner. Aldri mer, sier den. Aldri mer skal jorden jevnes på grunn av menneskets uforstand. Regnbuen er en pakt i håp og i lengsel mot en bedre verden. Som minner oss på at vi, nettopp vi, er satt til forvaltere av vår Jord. Og det er et stort oppdrag. For tomhendte kom vi inn i verden. Og tomhendte skal vi forlate den. Det som står igjen som vitnesbyrd etter oss er det gode vi gjør og det vi har klart å gjøre som forvaltere av vår lille flik av det store, store Skaperverket.

Her i dag, så er vi mange forskjellige mennesker. På Værøy er det nå denne helgen, unge speidere som lærer og skal lære mye om det å ferdes som forvaltere i Skaperverket. Og her er 50-årskonfirmanter og andre fra kullet -64 som har levd og lært mye om hva det er å være menneske i et stort Skaperverk. Vi er mange, og hver og en av oss har ansvar for vår nærhet, både den nære nærheten og den fjerne. Vi må jage etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet. Vi må stride troens gode strid og gripe det evige liv som vi er kalt til. Den evigheten som vi kan skimte bortenfor regnbuens fargefasetter. Og som vi kan øyne i småspurvens lek på gårdsplassen.

Ikke en spurv til jorden
uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.

Tro det når stormen herjer
bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter
over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet
midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene
du med en smerte går.

Tro det når noe brister
uten å vokse frem.
Tro det når noen mister
det som var alt for dem!
Tro det når håp går under
uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden!
Det er et ord til deg.

ÆvFoSoDHÅsvoeobesGfeoteA

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.