Ikke fordi oppropet går dårlig – for det gjør det slettes ikke.
Til nå har over 1600 signert. Over 160 av disse er prester.
Og av omkring 1500 ansatte prester i Den norske kirke er det utrolig bra.
Særlig med tanke på alle gode (og langt ifra gode!) grunner for ikke å sette sitt navn under oppropet.
Jeg, Harald og Thore har fått mye støtte.
Mange heiarop.
Vi har ryggdekning.
Og engasjement.
Likevel så er jeg trist i kveld. Av to grunner:
1. På Den norske kirkes nettside publiseres det en artikkel etter gårsdagens bispemøte. Artikkelen sier intet annet enn det preses sa i forrige uke. 2015 sier de. 2015, 2015, 2015.
La meg gi dere årslinjen:
2009: – ekteskapsloven vedtas
– Dnks “samlivsutvalg” dannes
1. okt 2011: – frist for levering av utredning (overholdes ikke)
Juni 2012: – frist for ny levering av utredning (overholdes ikke)
September 2012: – nok en ny frist for levering av utredning
Så kommer det:
2014: – saken fremmes på Kirkemøtet
2015: – Kirkemøtet kan ta stilling
Så da er mitt spørsmål: hva skal gjøres i disse lange strekkene med tid?
Skal det drikkes kaffe?
Nei, Jens-Petter Johnsen, preses og biskoper. Dette er trenering. Trenering av en enkel sak. Trenering av menneskers liv. Trenering, intet annet. Hvorfor? Vel, jeg kan si mye om det. Og man kan gjøre seg mange tanker.
Jeg skal kun si én ting. Jeg vet hva som ligger i mitt hjerte. Jeg tar stilling til det. Og jeg handler. Nå.
For jeg skulle ha handlet for mange, mange år siden.
Men jeg turte ikke.
Nå tør jeg.
2. (som ikke har noe å gjøre med 1.)
“Aksjonen” har selvfølgelig blitt snappet opp, ikke bare av Vårt Land, men også Dagen.no og andre nettaviser (og papiraviser). Og på verdidebatt.no debatteres det i mer usaklige enn saklige former. Kommentarfeltene gjør meg trist. Sint. Lei. Forbannet. Og jeg stiller meg spørsmålet – når disse hevder at de er kristne, hva er da jeg? Eller omvendt – når jeg kaller meg kristen, hva er da dette slags form for kristendom? Svaret er enkelt. Dette er umenneskelig. Ukristent. På grensen til hva som er tillatt ved norsk lov. For i debattfeltene finnes slikt som dette. Den rake motsetningen av hva jeg både har lært og hva jeg står for.
Jeg gir dere et knippe sitater. Slik at dere kan se. Fordi jeg følger med både opprop og motopprop. Jeg registrerer. Benestad er flink til å engasjere underskrifter, det skal han ha.
Sitat fra Dagens kommentarfelt:
“Dette er så frekt at ord blir fattige.
Lemp nå disse falske kvinnelige “prestene” på hue og rævva ut av Herrens hus, sett foten NED for abort og be sodomittene fare over alle hauger og ta snusket sitt med seg.
Ærlig talt.
Frekke små demon-pakk! Se å pell dere ut av Herrens hus!!!
Fuck off!!!”
“Den eneste rett homofile har er å bli dømt til dødsstraff, slik Bibelen Guds ufeilbarlige Ord sier.”
Sitat fra verdidebatt.no:
Poenget et at bibelen er heilt klar på at likekjønna ekteskap er sodomeri.
Hva er flott med dette? 70 prester, som egentlig skulle forkynne Guds Ord, men som gjør det motsatte…. 70 prester som ikke bryr seg om flere tekster i bibelen fordi det ikke passer dem..
Jeg er uenig med bruken av ordet “helbrede”, ettersom det insinuerer at homofili er en sykdom, og dermed fratar den homofile ansvaret. Homofili er ikke en sykdom. Det er en synd. En avhengighet til syndig adferd. Homofile trenger ikke helbredelse. De trenger å omvende seg og bli født på ny. Når det har skjedd kan de bli løst fra sin synd, ved Jesu livsforvandlende nåde.
Det er i slike tilfeller, når jeg leser slikt at jeg skjemmes over å være menneske. Skjemmes over å være kristen. Hjertet mitt banker dobbelt i takt med det dobbelte kjærlighetbud og sjelen min gråter i møte med et slikt menneskesyn, bibelsyn og gudsbilde. Og jeg håper preses Byfuglien, utvalget og Kirkerådet har vett nok til å skille mellom tid de bruker for å komme frem til en utredning/behandling og tid som er trenering. Og så håper jeg de skjems litt de også. Slik jeg gjør.
For dere alle. Signer. Her. Ja til vigselsliturgi for likekjønnede ekteskap.
Kan forstå at du er trist, blir trist av å lese sånt sjøl! Vi kan i det minste håpe at de får noen gode argumenter å legge til grunn når Kirkemøtet skal ta stilling til saken 2015! At det i alle fall kommer noe godt ut av å måtte vente!?
Ikke i 2015.Neste Kirkemøte. I 2013.Nemlig. *håper*
Lockertsen har gått høyt ut på banen med sin underskriftskampanje, og hennes Facebook profil var intil i dag offentlig. Det er den dessverre ikke lenger etter at jeg skrev kommentaren Håp for Den norske kirke på Verdidebatt. Det er mulig det er ubehagelig for Lockertsen at det hun skriver på FB kan brukes av hennes meningsmotstandere, men for en kvinne som selv har valgt offentlighetens søkelys med sin underskriftskampanje, synes jeg dette ser litt merkelig ut. Her er kommentaren. Tilgjengelig med relevante lenker på Verdidebatt (kommentar #294, litt nede på siden).Den 13. juni melder Maren Ninni A. Lockertsen på sin blogg at hun er trist, men for de som vil ha en levende og apologetisk kirke,er dette gode nyheter. Ofte kan man bli frustrert over biskoper og ledere i Den norske kirke (Dnk) som er mye mer interessert i å være politisk korrekte og kjempe for miljøsaken istedet for evangeliet, men engasjementet som Lockertsen blir trist av er gode nyheter for Dnks overlevelse som trossamfunn.Lockertsen hadde fire dagers forsprang på Benestad, men i skrivende stund har Lockertsens aksjon 500 færre stemmer enn Nei til vigselsliturgi for likekjønnede ekteskap!, og Benestads aksjon vokser mye raskere enn homolobbyen.Det er også interessant å følge Lockertsens kommentarer på sin Facebook-profil. Her ser vi at hun lenker til VL artikkelen Nei-aksjon leder nettkamp om homovielser hvor vi kan lese at Øivind Benestad og MorFarbarn har mye større evne til å mobilisere enn det Lockertsen og homolobbyen er i stand til. På Facebook spør Lockertsen: «Jaja. *sukk* Hva skal man si til dette?» og hun svarer i de neste kommentarene: «At det konservative kristen-Norge er flinkere å mobilisere enn resten av landet.» «At folkemeningen alltid er konservativ.»Jeg håper Lockertsen har rett i sine kommentarer. Jeg kommer i alle fall til å kjempe for at Dnk skal ha en bibelsk forståelse av ekteskapet mellom én mann og én kvinne. Om vi kommer til å vinne, det vet jeg ikke, men jeg ser helst at Lockertsen og hennes allierte danner sitt eget kirkesamfunn utenfor Dnk.Hvis Dnk skulle gå inn for en kjønnsnøytral forståelse av ekteskapet, vil jeg komme i en vanskelig situasjon, men jeg har her bestemt meg for å følge Normisjon. Hvis Rolf Kjøde synes det er verdt å ta kampen i Dnk, vil jeg fortsatt være medlem.I sin første kommentar i denne tråden etterlyser Lockertsen saklighet, og i lys av dette er det interessant å lese adjektivene som hun kommer med i sitt blogginnlegg. Her beskrives hennes meningsmotstandere som umenneskelige, ukristelige og på grensen til hva som er tillatt ved norsk lov. Og ikke nok med dette. Etter å ha hørt sine meningsmotstandere forsvare en bibelsk forståelse av ekteskapet mellom én mann og én kvinne, herunder barns rett til både mor og far, har hun følgende karakteristikker i ermet:Det er i slike tilfeller, når jeg leser slikt at jeg skjemmes over å være menneske. Skjemmes over å være kristen. Hjertet mitt banker dobbelt i takt med det dobbelte kjærlighetbud og sjelen min gråter i møte med et slikt menneskesyn, bibelsyn og gudsbilde.Den liberale fløyen i Dnk argumenterer til stadighet for at det skal være rom for alle syn i vår kirke, og at homofilisaken på ingen måte er kirkesplittende. Men når vi leser Lockertsens adjektiver og mangel respekt for sine meningsmotstandere, kan man lure på om ikke dette er et kodespråk for å presse ut de som har et mer konservativt bibelsyn fra Dnk. De har i stor grad lykkes, og vi ser stadig frustrerte kristne i Dnk finne nye fellesskap som gir dem mer føde enn det de kan få i den stadig mer politisk korrekte Dnk.Men engasjementet som Benestad er en viktig bidragsyter til viser at det fremdeles er håp for Dnk.
Trist å lese hvor harde man kan bli. Men det er ikke noe nytt. Da Jesus gikk på jorden så var det mange eksempler på at fariseerne og de skriftlærde hadde blitt kalde av å lese skriften. Det samme ser vi idag, at de som leser skriften, og er opptatt av å følge den bokstavelig er de som blir kalde. De forstår ikke at Gud er en levende Gud som ser hvert menneske her og nå og bryr seg om de akkurat som dem er.Mye trist lesing på VD. Men jeg fant jo bloggen din her på grunn av den da, så den er jo bra for noe. 🙂 Hilsen Randi Tunli
Er det bare de som støtter deg som skal ha lov til å skrive på bloggen din, Lockertsen? Jeg ser at du ikke følger opp ditt eget debattinnlegg på Verdidebatt til tross for at flere har stilt deg relevante spørsmål.
Henviser til bloggposten http://www.marenlockertsen.com/2012/06/verdidebatt-punktum-no-og-slikt.html 😉
Som du sikkert har fått med deg, så har jeg vært på reisefot. Innimellom tar ting tid. Det må utålmodige sjeler finne seg i.
Takk for at du har godkjent det ene innlegget hvor jeg spør hvorfor du ikke lar dine meningsmotstandere komme til orde, men kommentaren, som jeg også har publisert på Verdidebatt, med relevante lenker, har du ikke godkjent (kommentar #294 litt nede på siden). La meg publisere dette en gang til hvor jeg gir deg saklig kritikk på retorikken du kommer med i dette innlegget. Derfor hadde det vært interessant om du hadde kommentert min kommentar Håp for Den norske kirke.Den 13. juni melder Maren Ninni A. Lockertsen på sin blogg at hun er trist, men for de som vil ha en levende og apologetisk kirke,er dette gode nyheter. Ofte kan man bli frustrert over biskoper og ledere i Den norske kirke (Dnk) som er mye mer interessert i å være politisk korrekte og kjempe for miljøsaken istedet for evangeliet, men engasjementet som Lockertsen blir trist av er gode nyheter for Dnks overlevelse som trossamfunn.Lockertsen hadde fire dagers forsprang på Benestad, men i skrivende stund har Lockertsens aksjon 500 færre stemmer enn Nei til vigselsliturgi for likekjønnede ekteskap!, og Benestads aksjon vokser mye raskere enn homolobbyen.Det er også interessant å følge Lockertsens kommentarer på sin Facebook-profil. Her ser vi at hun lenker til VL artikkelen Nei-aksjon leder nettkamp om homovielser hvor vi kan lese at Øivind Benestad og MorFarbarn har mye større evne til å mobilisere enn det Lockertsen og homolobbyen er i stand til.På Facebook spør Lockertsen: «Jaja. *sukk* Hva skal man si til dette?» og hun svarer i de neste kommentarene: «At det konservative kristen-Norge er flinkere å mobilisere enn resten av landet.» «At folkemeningen alltid er konservativ.»Jeg håper Lockertsen har rett i sine kommentarer. Jeg kommer i alle fall til å kjempe for at Dnk skal ha en bibelsk forståelse av ekteskapet mellom én mann og én kvinne. Om vi kommer til å vinne, det vet jeg ikke, men jeg ser helst at Lockertsen og hennes allierte danner sitt eget kirkesamfunn utenfor Dnk.Hvis Dnk skulle gå inn for en kjønnsnøytral forståelse av ekteskapet, vil jeg komme i en vanskelig situasjon, men jeg har her bestemt meg for å følge Normisjon. Hvis Rolf Kjøde synes det er verdt å ta kampen i Dnk, vil jeg fortsatt være medlem.I sin første kommentar i denne tråden etterlyser Lockertsen saklighet, og i lys av dette er det interessant å lese adjektivene som hun kommer med i sitt blogginnlegg. Her beskrives hennes meningsmotstandere som umenneskelige, ukristelige og på grensen til hva som er tillatt ved norsk lov. Og ikke nok med dette. Etter å ha hørt sine meningsmotstandere forsvare en bibelsk forståelse av ekteskapet mellom én mann og én kvinne, herunder barns rett til både mor og far, har hun følgende karakteristikker i ermet:Det er i slike tilfeller, når jeg leser slikt at jeg skjemmes over å være menneske. Skjemmes over å være kristen. Hjertet mitt banker dobbelt i takt med det dobbelte kjærlighetbud og sjelen min gråter i møte med et slikt menneskesyn, bibelsyn og gudsbilde.Den liberale fløyen i Dnk argumenterer til stadighet for at det skal være rom for alle syn i vår kirke, og at homofilisaken på ingen måte er kirkesplittende. Men når vi leser Lockertsens adjektiver og mangel respekt for sine meningsmotstandere, kan man lure på om ikke dette er et kodespråk for å presse ut de som har et mer konservativt bibelsyn fra Dnk. De har i stor grad lykkes, og vi ser stadig frustrerte kristne i Dnk finne nye fellesskap som gir dem mer føde enn det de kan få i den stadig mer politisk korrekte Dnk.Men engasjementet, som Benestad er en viktig bidragsyter til, viser at det fremdeles er håp for Dnk.PS: Da jeg skrev dette innlegget, hadde Benestad et forsprang på 500 stemmer, og nå er det mer enn 1300 stemmer i favør av Benestad. Selv om man ikke skal legge veldig stor vekt på slike underskriftskampanjer, viser det at Lockertsen og hennes allierte er mye mer marginale enn det de gir inntrykk av å være.
Med fare for å gjenta meg selv, kommentarer er publisert, se ovenfor. I tillegg henviser jeg til blogginnlegget "Verdidebatt punktum no og slik".For fremtiden går jeg ut ifra at lesere av bloggen oppdaterer seg på tidligere publiserte kommentarer, og ikke lar egen utålmodighet ta overhånd. Flere kommentarer i retning dobbelt og trippeltpost vil ikke bli publisert.