BlåKveill i Valsøyfjord kirke sammen med Førkjånn, Kviin og Janne Hassel Weiseth

Little trip to heaven

Tom Waits

En liten tur til himmelen på vingene av din kjærlighet. Månen i ny på himmelen, som en liten, gul banan. Det føles som om jeg er i himmelen når jeg er sammen med deg. Og jeg vet jeg er i himmelen når du smiler. Men selv om vi er stuck her på bakken, så har jeg noe jeg har funnet, og det er deg.

Jeg trenger ikke dra til verdensrommet, alt jeg trenger er å se ansiktet ditt. Og før jeg aner ordet av det, så går jeg i bane omkring deg, mens jeg takker lykkestjernen min for at jeg har funnet deg. Når jeg ser din formasjon, så er du min inspirajon, ja du.

Du er Nordstjernen, når jeg har gått meg vill og er nedfor. Da skinner solen gjennom skyene og alle de andre stjernene falmer rundt deg, ja når jeg ser ditt smilende fjes, så vet jeg at ingenting kan noen sinne ta din plass.

Velkommen til BlåKveill – en stund for senka skuldre.

Med meg i dag har jeg Kviin, Førkjånn og Janne Hassel Weiseth. Sammen vil vi dele musikk og ord med dere før vi går inn i ei ny uke og en hektisk hverdag. Kall det gjerne en omsorgsfull stund for senka skuldre i ei kirke på ett nes J

Lyspunkt i livet. Gjennom alle årstider. Lengsel. Dragningen mot noe annet enn en selv. Søken etter mening. Late sommerdager med blikkstille hav. Høstlige ettermiddager i skogen på jakt etter sopp. Vintertids skumring med fyr i peisen og kaffe i koppen. Vårlig tining og nyskudd på trærne. Lengsel. Lengsel etter sannhet, lengsel etter nærhet. Med blikket retta opp og frem ser du grågåsa fly på trekk, bort, bort, for så å komme tilbake om ei stund. Hva lengter du etter? Hva søker du etter? Hva er din sannhet, i dette jordiske livet du lever? Det er slikt en kan undre seg over, ute i det store skaperverket vi kaller Moder Jord.

Grågåsa

Kari Bremnes | Ole H. Bremnes

Grågåsa er et sikkert tegn på årstidenes endringer. I takt med at årene går og årstidene skifter, så endrer også vi mennesker oss. Det er en del av livet. Og noen av oss er så heldige at vi får oppleve den store kjærligheten i alle fall en gang iløpet av livet. Det er noe helt spesielt. Å finne noen som klinger i harmoni med seg. Som på en eller annen måte skaper mening i livene våre og får oss til å se annerledes på verden. Nærmes litt utenomjordisk, er denne store kjærligheten. Skapt av kjærlighet til et liv i kjærlighet, bruker jeg å si. Den store, betingelsesløse kjærligheten som Vårherre har spredt utover, tar vi del i og gir næring til gjennom vår kjærlighet til hverandre. Jeg husker første gang jeg traff Jakob, og virkelig så ham. Det var en nesten utenomjordisk opplevelse. Kanskje er det slik det er? Vi er alle ukjente og fremmede for hverandre helt til vi kjenner hverandre, og når vi blir kjent med hverandre, så åpner det seg nye rom i vår virkelighet som vi kan utforske sammen.

I fell in love with an alien

Kelly Family

Så er det kanskje slik da, at når en har funnet hverandre, så er man først fremmed for hverandre, og etter hvert som tiden går, så blir en mer og mer kjent. Noen av oss har levd ensomme liv, noen av oss lever ensomme liv.  Vi forsøker å gjøre ting rett, være dyktig og pliktoppfyllende, og noen ganger går det, andre ganger ikke. Er vi så heldige at vi finner den rette, så kan det hende at de følelsene er så sterke, bli så sterke at en må handle på de uansett. To som søker mot hverandre, er nærmest som naturkrefter; uansett hva livet gir oss, så vil vi være sammen. Du hører sammen med meg, og jeg hører sammen med deg. Høysangen sier det så fint: Sett meg som et segl på ditt hjerte, et stempel på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann.

Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort.

When the sparks fly and the ying matches the yang as in Mulder and Scully’s relationship.

Ho Hey

The Lumineers

Du hører sammen med meg, og jeg hører sammen med deg. Og lengselen kan være uutholdelig å bære. Hvorfor slik, hvorfor sånn? Hvorfor, hvor, hvem, hvilket? Spørsmålene kan være mange i møte med kjærlighetens sprengkraft. Forelskelse er nærmest som en psykose, i alle fall er det en tilstand som kan være utmattende over tid. Kanskje var det der Andreas Matsson var da han skrev Var är du min vän? Litt handlingslammet, i lengsel over noen som ikke er nær?

Var är du min vän

Lisa Nilsson | Andreas Matsson

Nu är livet här, jag burda hoppa på. Kanskje skulle vi vært litt mer impulsiv? Gått litt mer mot strømmen? Fulgt hjertene våre helt og fullt og sant? Mange av oss gjør det, og mange av oss drømmer om å gjøre det. Skulle bare, hvis verden hadde vært annerledes, hadde jeg kunne valgt igjen, vært ung igjen. Ja, da hadde jeg fridd til henne, brukt livet sammen med henne, i stedet for å bli kua av ett nei fra faren hennes. Han var uhøflig og  svarte meg bryskt, og jeg mista alt håp. Nei, hadde jeg kunne valgt igjen, så hadde jeg gifta meg med henne. Men det ble ikke slik. Og nå er det for sent. Jeg har et helt annet liv. Og det livet jeg har er verken et dårlig liv eller et ulykkelig liv.

En skal kanskje ikke gråte over spilt melk. Eller tenke for mye på det som kunne ha vært. Kanskje en heller må handle litt mer impulsivt? Følge hjertet, hvor enn det tar en. Som MAGIC!:

Rude

MAGIC!

Æ skal gifte mæ med hu, uansett!

Jeg har vært så heldig, etter litt over tretti år med litt mindre hell, å funnet mannen i mitt liv. Sammen feiret vi bryllupsfest i Nidarosdomen i sommer, og kunne gå inn til temamusikken fra Game of Thrones. (ja, vi er litt sprø!). Det var en utrolig opplevelse. Men enda større var det da vi gikk ut av Domen etter forbønnen, helg fra framme i oktogonen, helt i øst, gjennom hele kirka, og så igjennom orgelet og ut; der tonene fra Brudemarsj fra Valsøyfjord ble sterkere og sterkere, til vi til slutt var helt omkranset av orgelbrus på kjente norske toner på tur ut døra. Det var en stor, stor opplevelse for meg. Det var som om orgelet og kirka og verden utenfor ropte Kom! Gjennom tonene. Kom! Ut i livet, ut i kjærligheten, ut og opp og frem!

Kom

Svensk trad.

Kom. Kom vær her, tilstede, sant og fullt og helt. Vis omsorg. Vær raus. Vær kjærlighet. Kjenner dere livet trekker i dere?

Å vise omsorg bringer lys med seg. Båndene mellom oss mennesker bringer med seg lys og liv. Noen ganger er det plutselig for sent. Og så står vi igjen der så umåtelig fattige og skulle ha gjort så mye mer enn det vi rakk. Kanskje det var slik Lars Bremnes tenkte, da han skrev Å kunne æ skrive på himmeln. Vi må øve på forhånd, og så tar øvinga så masse tid at det plutselig er for sent? Eller øver vi så godt at resultatet blir stående til evig tid? Båndene mellom oss er der for alltid, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg skulle ønske jeg kunne ha skrevet noens navn på himmelen, eller hentet ned skyer for å re ei seng til de jeg er glade i. Det er ikke mulig for meg å gjøre, men jeg og du og alle oss kan gjøre så mange andre ting mens det ennå er tid – å bringe lys med oss inn i hverdagen til hverandre.

 

Å kunnj æ skrive på himmeln

Lars Bremnes

Første gang jeg hørte Hekla Stålstrenger så falt jeg pladask for både låter og musikerne. Hvis dere ikke har hørt og sett de, så kan jeg virkelig anbefale en konsert med dem. Nordnorsk, moderne visesang på sitt beste. En av deres mest kjente låter, er Har du fyr, en sang som blant annet Agnete fra Black Sheeps sang i Stjernekamp på NRK1 for noen år siden. Det var et rørende øyeblikk, ungjenta fra Karlebotn som er blitt voksen, og som, i likhet med meg har tatt til seg sangen og innholdet og linket det til hjemsted og Nord-Norge. Og jeg tenker, dette fyret til Ola Bremnes, det må være alle fyrene langs norskekysten, manifestert i ett fyr. Helst sku vi la det bemanne. Og så spørres det: har du fyr? Har du løkte langs din vei? Et signal om riktig lei? Ei lampe som gløde i mørket, som lose dæ ut og frem. Som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar deg hjem.

Det er viktig å ha lys og noe å holde fast i i sin hverdag. En gammel venn. Eller et gps-signal, et sjøkart og fyrlykte for det våkne øyet. Noe å peile etter.

Der finnes mange bilder på Gud. Både som Far og som Mor, ja Læstadius bruker begrepet Den Himmelske Forelder. Men jeg skal dele med dere et litt annerledes Gudsbilde, nå når havet skal ros og banken skal nås:

Vårherre har islending på. Og sterke, valne hender som smyger seg ned i hanskene om bord på skøyta. Vårherre fryser, men jobber tritt for å bli ferdig. For Vårherre vil hjem.

Vårherre har kaffen klar. Med utålmodig blikk sjekkes klokka og kikkes ut kjøkkenvinduet og ned mot bruket. Det er kaldt ute, men fyr i ovnen inne. Vårherre venter på at du skal komme hjem.

Og endelig, med stampen full av fersk skrei kommer Vårherre gående opp veien. Grytene settes på kok. Og familien kan få seg mølja.

 

Har du fyr

Lars Bremnes

Det er viktig å ha lys og noe å holde fast i i sin hverdag. Men innimellom så er mørket godt å ha. Men ikke når det blir et blendende mørke. Av og til kommer man inn i perioder hvor man opplever ensomhet, føler seg tom, kjenner seg slengt ut i et gjallende univers (…) I det ytre liv ruller alt som vanlig, man skratter og ler, leker og trives. Så, midt i alt det vanlige, stryker et pust av ubegripelig vemod forbi.

Akkurat der var jeg da klokken slo 00:01, 01.01.2012. og slik begynner Wikströms bok Det blendende mørket – å oppdage den store gleden, ei bok som omhandler det å kunne finne veien ut av et oppslukende mørke.

Vi lever i en verden der perfeksjonisme, produktivitet og engasjement er opphøyet. Mange av oss er stadig underveis, fra et møte til et annet, fra prosjekt til prosjekt. Mange av oss har glemt stillheten og roen som kan finnes i morgenandaktens stille bønn, i regnet som drypper på post i skogen, nærværet i suset fra vinden når du sitter på en stein i fjæra eller barnas latter i den frie leken. Vi legger ikke merke til det, fordi vi allerede har forflyttet oss til neste post. Vi har allerede neste gjøremål i fokus. ”Skal bare”, sier Albert Åberg. Og Wikström forklarer:

Tranströmer uttrykker en evangelisk sannhet med sin knappe stil: ”Du blir aldri ferdig, og det er som det skal.”

Mennesket må derfor si til seg selv: ”Jeg vil gå i en annen retning!” Og så gjøre det. Det hektiske jaget kan i noen minutter hver dag, kanskje en halvtime hver uke, erstattes av trening i å være absolutt nærværende og mottagende. I kirkens historie kalles dette andaktsstunder. Jeg har valgt å kalle dette langsomhetens kultur (…) En forutsetning for det indre livs helse er altså å gjenerobre langsomhetens kultur.

Det er i det mørkeste mørke, at selv det minste lys kan utgjøre en vannvittig forskjell. Som å få høre, midt i mørkeste natta, at det er noen som elsker en. Eller at det er noen som hvisker til deg; bare lev livet no.

Bare lev…livet no

Janne M. Hassel Weiseth

Bare lev…livet no.

Vi nærmer oss slutten. Foran oss ligger ei ny uke med masse inntrykk, mange minner skal skapes og mange bånd skal knyttes. Dag etter dag skaper vi mening i våre liv. Og i livene til de vi har rundt oss. En stor mann og metal-komponist skrev: the meaning of life is to give life meaning. Meningen med livet er å gi livet mening. Det er kloke ord. Å skape mening i noe meningsløst. Skrevne ord, tonesatt og sunget ut til renselse og ny mening i nytt liv. Skap mening. For andre. Og for oss selv, det må være kimen til gode minner i ei ny uke.

Det er ei ære å få skape øyeblikk med mening sammen med musikere som Janne, Førkjan og Kviin. Tusen hjertelig takk for at dere har vært med å skape mening i øyeblikket her i kirka. Tusen takk alle dere som kom for å høre på og slik skapte mening i fellesskapet og nærværet i kirkeskipet. Grip øyeblikket.

Det er blått ute. Hele jorden er blå når du ser den fra verdensrommet. Bluesens farge. Skumringens farge. Fargen på klærne til Maria, Jesu mor. Det himmelvendte. Havet. Navnet på kvelden i kveld, BlåKveill, har jeg henta fra Arvid Hansen og Tove Karoline Knudsens sang Blå kveill. Nå kan alle båran stilne.

Blå Kveill

Tove Karoline Knudsen | Arvid Hansen

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Tast inn det du ser i feltet/løs gåten under: * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.