Et lite dikt i anledning frigjøringsdagen…
Frigjøringsdag Fri oss Fra trangsynthet og snevre sinn Fra skylapper og råtne hjerter Fra ondskap og maktmisbruk Fra arroganse og dumskap Fri oss Fra kjerringkjeft […]
Betraktninger
BlåKveill mellom festivalene
BlåKveill er et konsertkonsept der jeg inviterer med meg lokale folk som kan synge, spille eller bidra på andre måter. De kommer med de låtene […]
Å være på Værøy i ett år
På denne tiden for nøyaktig ett år siden, satt jeg i menighetssalen på Nykirka og spiste gryterett. Vi hadde akkurat rullet av ferga, og med […]
Fastekalender dag 5 | La oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde
…
Å oppsummere et år
Så kom den. Siste dagen i 2013. Slik siste dagen i 2012 kom. Og 2011. 2010. Ja, dere skjønner hva jeg mener. Årssyklusene er en […]
Å holde en konsert | Blå kveill – musikk mellom festivaler
Noen ganger må man være kreativ. Som når det er festivalhelg på liten plass og Ole Ivars har spilt til dans på en lørdag. Da blir det konsert med litt prat fra presten istedet. Sånn litt utpå kvelden…
Her er grovrisset til en time med musikk og prestens velvalgte ord. Med meg på konserten hadde jeg fire av Værøyas musikere: Paal Arnesen, Lasse Hamre, Rolf Helge Skavhaug og Roger Hoki Fløan. Det ble en minnerik kveld og senkede skuldre for festivalarrangører og festivalgåere. Og for meg.
Om folkekirke, kirkefolk, kirkemøte og virkelighetsforståelse
Innimellom så er det vanskelig å vite hvor man skal begynne.
Derfor nøster jeg i én ende i håp om å komme i mål.
Og dette innlegget blir en innledende øvelse til et langt arbeid om folkekirka.
Jeg setter stor pris på din mening! Kanskje vi kan nøste sammen?
Hvelv etter hvelv. Uendelig.
Sakte tåkelegges hverdagen
Tilbake er hjerteslagene
Og Tranströmer (…)
Gutt og Jente..?
Jeg klikker meg av gammel vane inn på Vårt Lands nettsider for å lese siste kristennytt. Øverst til venstre. I et hjørne av reklamebanneret står det: GuttogJente.no – En ny kristen veiledningsside om kropp.sex.forhold og indentitet.
Så var vi der. Resultatene av det kristenkonservative kritikk-koret ovenfor NRKs programserie Trekant og Vårt Lands dekret til Familie og Medier er fullendt. Og jeg er spent. Skeptisk, men spent. Hva skjuler seg bak den oi-så-kjønnsidentifiserende nettadressen?
Jeg klikker meg inn.
Bildene flasher mot meg, etterfulgt av fanetekster både oppe og nede og midt på. “Gi en gave” står selvfølgelig på forsiden. Jeg forsøker å orientere meg, men blikket virrer fra bilde til bilde i den overdimensjonerte førstesidemodulen.
Overskrifter: Spørsmål og Svar. Ordliste. Om oss. Gi en gave. Jeg. Kropp. Gutt og jente. Her er ingenting ikke gjennomtenkt, tenker jeg, og klikker meg videre inn til om oss. Hvem er dette? Hva er grunnlaget? Hva tenker menneskene bak? (…)
Om den skjulte kirken
Jan Christian Kiellands kronikk i Aftenposten i dag får meg til ville rope ut:
Jeg er en av disse som kjemper for den skjulte kirken!
Jeg er en av disse som møter enkeltmennesket som ikke tør å helt snakke om tro og religion fordi noen andre har definert hvordan og hva det vil si å være kristen.
Jeg er en av disse som beveger meg i landskapet der blikk og håndtrykk sier mer enn den offentlige bekjennelsen.
Jeg ser.
Jeg hører.
Jeg lytter.
Kirken er mer enn det vi ser.
Mer enn det vi vet. (…)
