Luk 6,31-35
Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.
Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
Preken
Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem, sier Jesus til oss på dagen i dag. Enkelt og greit. Og så viktig, hele året igjennom, og ikke minst på en dag som denne! 1. mai, arbeidernes kampdag. Dagen der solidariteten står i høysetet og parolene er mange. Dagen for å rope slagord med krav og saker for alle arbeidere.
Fra gammelt av har nok ikke kirken akkurat vært kjent for å stå på arbeidernes barrikader. Kirken har nok heller vært beskyldt for å verne om systemer og strukturer som er både konservative og undertrykkende. Og det med god grunn, ser man tilbake på historien, så har ikke kirken vært i første rekke for å kreve sosial forandring og omveltning.
Og spør du radikalerne i arbeiderbevegelsen får du nok fortellinger om motstand fra kirkelig hold når de har vært med og kjempet gjennom viktige sosiale merkesaker, merkesaker som i dag er en del av de sosiale godene vi som borgere i lille Norge tar som en selvfølgelighet.
1. mai er viktig. Og den er viktig ennå. Både innenfor Norges grenser og i et globalt perspektiv. Rettferdig lønn, ordnede arbeidsforhold, arbeid i det hele tatt. Dette er goder vi nærmest tar for gitt, men som ikke er en selvfølge i land som Ecuador, Sudan og Kambodsja. Vi har så lett for å bli navlebeskuende på en dag som denne, kjempe for reduksjoner av skatter og avgifter, for lavere strømpriser og for en sterk kollektivtrafikk. Ja, det er viktige saker, jeg sier ikke det. Men hva med de stedene i vår verden der barn utnyttes i storindustrien, der levealderen blant arbeiderne er på gjennomsnittlig 35 år, der korrupsjonen er så høy at arbeiderne sitter igjen med nesten ingenting, der sensuren hindrer bevisstgjøring og kampvilje, der mennesker er handelsvare og noen sitter på toppen og tjener seg rike? Strømprisene blir ikke annet enn en fotnote på bakerste side i et slikt perspektiv.
Solidaritet er viktig, for oss og for kirken. Og 1. mai er i så måte en viktig kirkedag som bør markeres hvert år. Kamp for rettferdighet, lønn og sosiale goder er en kamp som også angår kirken. Kirken er et sted for alle, og da må også hele menneskets liv tas inn i kirkens rom. Og horisonten må vies ut for oss alle.
Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem, sier Jesus. Nemlig.
Det nytter ikke å kun kjempe for egne rettigheter. Man må kjempe for hverandres rettigheter. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd, står det i FNs menneskerettighetserklæring, artikkel en.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem, sier Jesus. Ordene er 2000 år gamle. Og ennå rører de ved oss og maner oss til handling. Så enkelt, og så innmari vanskelig. Parolene i dag er mange og forskjellige. Mange går med hovedparolen ”Samarbeid for arbeid”.
I Oslo går mange under: «Kamp for likelønn og lavtlønte – moderasjon garanterer ikke arbeidsplasser»
I Bergen under: «Hev likelønnen – likeønn nå!»
I Trondheim: «For frihet, likhet og et folkestyrt sosialistisk Norge»
I Kristiansand: «Nei til ufrivillig deltid! Ja til faste ansettelser!»
Og mange hever blikket langt utover Norges grenser, til midtøstenkonflikten, til vanskelige arbeids og leveforhold i utviklingsland og til andre viktige saker som det er like mye, om ikke mer verdt å kjempe for. I solidaritet, for økt bevissthet, for større fokus og for hjelp. Og i dag får dere som er her mulighet til å bidra. Med paroler i toget etterpå, og med midler nå i gudstjenesten under menighetens takkeoffer som går til inntekt for barna på barnehjemmet på Merdekan utenfor Baku i Aserbajdsjan, vårt eget bistandsprosjekt her i menigheten.
Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem, sier Jesus. Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal deres lønn bli stor. Ord til engasjement og ettertanke. Sammen for arbeid. For rettferdighet. For verdighet.
Kjære Skaper, skap i oss et godt hjerte som vet å gjøre rett og å kjempe for våre og vår nestes rettigheter.
Kjære Frigjører, fri oss fra navlebeskuing og åpne våre øyne for vår verden og alle som trenger vår hjelp.
Kjære Livgiver, gi oss liv, kraft og mot til å gjøre mot andre slik vi vil at de skal gjøre mot oss.
Det ber vi deg om, treenige Gud. Amen.
