Så var man kommet til tirsdagen. Skal si det er hektisk i begynnelsen (og kanskje ellers også?)! I går hadde jeg en sørgesamtale, og deltok på ei syning på bårehuset. Det må jeg si var spesielt for meg. Tenk, etter seks års utdannelse, så hadde jeg ennå ikke fått se et dødt menneske. Spent og kanskje en smule nervøs må jeg nok si at jeg var. Selv om jeg jo vet at dette egentlig ikke er noe hokus-pokus, så vet man jo ikke hordan man reagerer i situasjoner man ikke har vært i før. Men jeg skal si såpass at det ikke var noe å være nervøs for! Den avdøde så så vakker og fredfull ut. Helt stillfaren og bare borte. På mange måter var det bare et skall igjen i kisten som hadde trekk av den personen som hadde vært levende for ikke så lenge siden. Et skall, men likevel var følelsen der av at sjelen hang ved i rommet som et skinn, et nærvær. Så underlig og rart, men likevel så fint. Personen var borte, men likevel der. Kanskje det var slik disiplene følte det når Jesus døde, for ikke å snakke om da Maria kom til graven påskemorgen og fant graven tom og en mann der som hun ikke kjente igjen. Kanskje hun følte Jesu nærvær? Det er rart hvordan hendelser kan få en til å tenke.
I morra skal jeg forrette begravelsen. Salmene er valgt ut, minneordet og begravelsestalen er skrevet. Å holde en begravelse er alltid spesielt. Det viktige er å være en del av en verdig avskjed, slik at de som er tilstede kan få best mulige forutsetninger til å sørge på sin måte, ta avskjed men den som er borte og begynne livet videre. For uansett hvor tungt det er, så kommer morgendagen så raskt at man ikke er forberedt på det.
Ellers har jeg montert min nest siste bokhylle, og i kveld kommer pappa på besøk sammen med søs og tanteunge. Så da skal vi spise god middag sammen, og så skal vi hente sofa, kjøkkenbord og seng hos soknepresten! Og er jeg skikkelig heldig, så kommer det katt i huset iløpet av de tre neste ukene… Jeg gleder meg og må si at det er en fryd å være i Honningsvåg. -så langt iallefall;)
Og så må jeg vel si at på lørdag skal jeg holde min første vielse. Det blir morro det!
Fred.
