Hva er kjærlighet? Og hvor kommer den fra? Kommer den fra Gud eller kommer den fra hjertet? Og er det nødvendigvis en forskjell? Og, -det er jo så masse av den, men likevel er det så mange som ikke får oppleve kjærlighet.
Vi har den enkle kjærligheten, den som alle kan se og føle på. Kjærligheten mellom mor og barn. Mellom far og barn. Mellom kjærester. Forelskelsen. Søskenkjærligheten. Den uproblematiske og rosenrøde, i alle fall tilsynelatende. Denne kjærligheten kan man kanskje si går mellom folk, for eksempel meg og deg. Jeg liker deg, og er glad i deg fordi du er glad i meg. Enkelt og greit.
Og så har vi den vanskelige kjærligheten. Der man ikke egentlig verken helt får til å like, eller får helt til å elske noen, fordi de mest sannsynlig ikke helt får til det samme. Kanskje fordi de gjør dumme ting eller sier ting. Kanskje fordi de bor i nabohuset, og er egentlig snille og greie, men så alt for vellykket. Dette her er vanskelig.
Til slutt så har du den totalt fraværende kjærligheten. Den rene forakten, der man ikke kan fordra neon, som heller kanskje ikke kan fordra deg. Fraværet av kjærlighet, fordommer som kommer i veien, handlinger som er utilgivelige.
Jesus sier: Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, ¤velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,† og be for dem som ¤krenker dere og† forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.
Elske våre fiender. Ikke gjøre forskjell på folk, men elske mennesket for det egen del og ikke for de tingene det gjør og de ordene det uttaler. Det er vanskelig, ja er det i det hele tatt mulig? Kan et barn når det blir voksent elske sin overgriper? Kan krigsofferet elske den offiseren som torturerte ham? Kan kvinnen elske mannen som slo henne? Nei, det er ikke enkelt, det skal ikke være enkelt. Men kanskje med tid, så kan sår leges og mennesker kan tilgis. Jesus sa noe, da han hang på korset i de siste timene, han sa, Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Det er stort. Kan vi gjøre det etter ham? Ikke møte hat med hat, men med kjærlighet. Ikke møte vold med vold, men med en ubetinget kjærlighet. Teksten vi har lest, formaner ikke til absolutt fullkommenhet, det er ikke mulig for oss, å bestandig gjøre det rette og si det rette, det bevises gang på gang. Teksten er ikke et krav om fullkommenhet, men en oppvekker til oss. Så får vi begynne i det små. Kanskje neste gang han tufsen fra skolen som ga deg buksevann i sjetteklasse går forbi, og som du ikka har hilset på siden, kanskje du skal hilse på ham? Kanskje be ei bønn for den kvinnen som har baksnakket deg i alle år. Det er vanskelig, dette. For mange kan det oppfattes som helt umulig. Harald Kaasa Hammer, i likhet med meg, plages litt av denne teksten og det den oppfordrer til, fordi han har fått være nær mennesker som har blitt mishandlet, utnyttet og misbrukt av mennesker som har oppført seg som fiender. For ham er det fem ting som er klart:
– det er ikke kjærlighet å la den som mishandler få lov til å fortsette å mishandle.
– Jeg gjør ikke noen noen tjeneste ved å la andre folk utnytte meg
– Den som misbruker et annet menneske, på noen som helst slags måte, kommer under Guds dom
– En som misbruker en annen må stoppes, ikke bare for den misbruktes del, men for misbrukerens egen del
– Og vi e kalt til å elske våre fiender, ikke til å være dumsnille.
Vi kan kanskje ikke velge hvordan vi føler. Men vi kan velge hvordan vi handler. Og gjennom handlinger, kanskje vi innser at vi følte feil, at mennesket vi ikke likte, kanskje vi liker det allikevel? Kjærligheten er ikke enkel, Jesus viser oss det når han dør for oss. La ikke kjærligheten være enkel. Tør å la kjærligheten, omtanken og omsorgen strekke lenger enn til det enkle. Ta vare på hverandre. Og la den strekke helt til der den ikke er i hverdagen.
Størst er kjærligheten. La den overskygge alt. Og vit at kjærligheten kommer fra hjertet, for vi er alle mennesker skapt til å elske, bygge opp og ta vare på hverandre, uansett hvem vi er, hvor vi er og hvordan vi er.
Kjære Skaper, skap i oss en grenseløs kjærlighet som vi kan øse fra og gi videre til vår neste.
Kjære Frigjører, fri oss fra fordommer og hat som stenger veien for din kjærlighet til oss.
Kjære Livgiver, gjør oss levende i det livet du har skapt oss til, et liv i kjærlighet for deg og for vår neste. Ved din sønn, Jesus Kristus, Amen.
Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet og til evighet.
En vakker preken, Maren. Jeg blir så glad for at du er prest nå, og kan være med å påvirke kirken i en positiv retning. Jeg håper bare at du ikke møter for mye motstand for din åpenhjertige og inkluderende stil. Dette med kjærlighet er så grunnleggende og avgjørende for oss mennesker, uten at vi alltid klarer å se det. Jeg undres ofte over hvordan såkalte kristne i USA, kan støtte denne værste av alle synder mot mennsket – dødsstraffen. Har de ikke lest hva jesus sa? Stå på videre! Du er herved min favorittprest.