Tullemandag!

Her står man opp, lykkelig uvitende om at ute, så har Vårherre bestemt seg for å slå skikkelig lens. Jeg som skulle flytte piano i dag! Kranbil var bestilt, kjekke muskelmenn fra kommunen skulle komme og bære, pledd for å pakke pianoet inn i var leita frem. Og så ringer vekkerklokka, man krabber ut av senga og inn i stua, bare for å bevitne at ute; ute pissregner det med stor P, faktisk så mye at kranbilføreren avlyser.

Joda, jeg skjønner alt det der. Mannfolka kan gli, pianoet blir vått, jeg blir våt, alle blir våte. Men jeg hadde jo gledet meg big time til å få pianoet inn i huset! Nå har jeg vært uten det siden jeg flytta hjemmefra som 17-åring, og endelig, endelig skulle jeg være fastboende sammen med det her i Honningsvåg. Og nærmere helga skulle pianostemmeren komme. Jaja. Sånn er det. For å sitere kraneieren: “Vi vet hvor vi bor”. Nå skal jeg pakke inn pianoet slik at det er bare å raske det med seg, blir det ei klarning. Her regner det vannrett. Blir gå sakte.aksjon i dag tror jeg, på fridagen min.