Nå er altså huset ryddet sånn passelig. Klokka er akkurat slagen tolv, og jeg er selvfølgelig ikke trett, enda jeg faktisk (ja, FAKTISK!) kom meg opp klokka halv sju i morges. Arya er helt spinnvill, litt takket være at jeg har rigget opp pc-høyttalerne og spiller Seigmen på full guffe, litt fordi jeg har vært mye borte, og litt fordi vi har lekt mesteparten av kvelden. Så nå har jeg kloremerker på legger, lår, hender, armer, fingre og føtter. Men trett? Nehei. Ikke jeg nei. Og det bekymrer meg faktisk. Om det er Honningsvåg, meg, været, det at man faktisk er ute i jobb, det at man er ferdig med seks år på universitetet vet jeg ikke. Men siden jeg flyttet nord så har jeg sjelden sovnet før to. Og det setter sitt preg på hverdagen, når man skal være på jobb mellom sju og ti sånn jevnt over.
Vel.
Er litt sutredag i dag, føler jeg. Og noen dager er vel bare slik. Livet skal ha bølgehøyder og bølgedaler og gjennomsnittlig med grå dager. Og jeg har hatt min del av grå og topper. Så nå er det vel dalene som står for tur. Da er det godt man bor på et sted man trives, med trivelige folk rundt seg, gode kollegaer og skjønne konfirmanter. Og på søndag er det familiegudstjeneste med dåp og utdeling av 4-årsbok. Og en herlig prekentekst! Jeg skal snakke om å stå i kø… *tihi* Jaja. Gleder meg i allefall. Honningsvåg kirke og Gjesvær kirke. Klokka 11.00 og 14.00. Er hardt å være prest. Men guri hvor gøy!
Tar meg den frihet å legge ut en snutt med Seigmen:
Vi snakkes alle sammen.
