(Lystennning)
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:
Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,og de skal være hans folk,og Gud selv skal være hos dem.Han skal være deres Gud.Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer,heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.Han som sitter på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han la til: Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord. Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
(Lystenning)
I dag ikler vi oss døden.
Døden som er slik en stein om hjertet vårt.
Som er så vanskelig å leve med, så vanskelig å takle for oss.
Men i klarer det.
Vi som lever.
Vi lever.
Og vi dør.
(Lystenning)
Vi ikler oss døden på allehelgenskveld.
Vi utfordrer den.
Vi går fra dør til dør, slik døden gjør i verden.
Døden som er en befrier i smerten til den dødssyke.
Vi lever.
Vi som lever.
Og vi dør.
(Lystenning)
Vi ikler oss minner på allehelgensdag.
Vi minnes våre nærme som har gått bort.
Vi minnes.
Vi husker det som har vært.
De som har vært.
Med sang.
Med musikk.
Med ord.
Vi som lever.
Vi lever.
Og vi dør.
(Lystenning)
Vi ikler oss håpet på allehelgensdag.
Vi tenner lys som kan lyse opp mørket for oss.
Vi lever i håpet.
Med håpet.
Med troen.
Vi som lever.
Vi lever.
Og vi dør.
(Lystenning)
Vi ikler oss kjærligheten på allehelgensdag.
Vi elsker, og vi minnes.
Vi duver i dagens stillhet.
Vi stogger dagens stressende vind.
Vi har alltid tid, vi må alltid ha tid til å elske.
Vi som lever.
Vi lever.
Og vi dør.
(Lystenning)
Vi ikler oss døden.
Vi utfordrer den.
Vi lever med den.
Side ved side.
Med hverandre.
Vi minnes.
Vi ler.
Vi gråter.
Vi er mennesker.
Vi går stolte og oppreiste i håpet.
Vi som lever.
Vi lever.
Og vi dør.
(Lystenning)
Vi ikler oss en ny himmel og en ny jord.
Vi gjør oss i stand, pyntet og klar for hverdagen.
Vi bygger vårt liv, vi reiser det opp fra ruiner.
Vi bygger reisverk av kjærlighet.
Det som var, er borte, men alltid kommer det nye spirer etter vinterens is og sne. Vi som lever.
Vi lever. Og vi dør.
(Lystenning)
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord.
(Lystenning)
