Første lesetekst
Sal 98,1-9
Syng en ny sang for Herren,
for han har gjort under.
Hans høyre hånd har gitt ham seier,
hans hellige arm har hjulpet ham.
Herren har gjort sin frelse kjent
og vist sin rettferd for folkene.
Han kommer i hu sin godhet
og sin trofasthet mot Israels ætt.
Alle folk på jorden har sett
frelsen fra vår Gud.
La hyllingsrop lyde for Herren, hele jorden!
Bryt ut i jubel og lovsang!
Syng og spill på lyre for Herren,
spill på lyre, mens sangen toner!
La hyllingsrop lyde for Herren, som er konge,
til klangen av trompeter og horn!
Havet og alt som er i det, skal bruse,
jorden og de som bor på den.
Elvene skal klappe i hendene,
og fjellene skal juble i kor.
De skal juble for Herren,
for han kommer og skal dømme jorden.
Han skal dømme verden med rettferd
og folkene med rettvishet.
Andre lesetekst
1 Kor 15,24-28
Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Prekentekst
Matt 13,31-33
En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
Preken
(Fritt gjenfortalt…var så dristig at jeg bare hadde stikkord med meg på prekestolen..)
Det er en rar prekentekst i dag. En tekst om surdeig og om sennepskorn. En lignelse! Himmelriket kan lignes med… En lignelse, er en fortelling om dagligdagse ting. Men fortellingen er egentlig ikke om det den forteller om, nei den er om noe annet. Og i dette tilfellet himmelriket. Og så er det opp til oss å tolke.
Nå er det vel ikke hver dag vi planter sennepskorn eller setter surdeig. Kikk på grovsennepen neste gang du er i butikken. Ser du de små kornene? Det er et sennepsfrø, et slikt som mannen med åkeren plantet. Tenk deg da, dette lille frøet, ved hjelp av vann og næring, omsorg og kjærlighet, blir til et gedigent tre med masse gule blomster på som setter frø og som vi lager sennep av. Her er et bilde av et sennep-tre (?)
Er ikke treet flott?
Og så surdeigen da. Surdeig fungerer på samme måte som tettemelk/tjukkmjølk. Eller långfil, som man säger i Sverige. Når man setter deig for å lage brød, så kan man elte igjen en liten deigklump til neste gang. Så, når man igjen skal bake brød, så tar man den surdeigdelen man hadde fra forrige gang og legger den inn i melet. Så blir alt til surdeig (Hvis du vil vite mer om surdeig og baking med dette, se her)! Samme med tjukkmjølka; Spiser/drikker du en pakke, elt en desiliter eller to, så kan du selv sette tjukkmjølk på ovnen hjemme ved hjelp av den delen og vanlig helmelk. Men hvordan, når dette egentlig er en lignelse, hvordan skal vi forstå den? Det er jo ikke hverdagskost å plante sennepsfrø eller sette surdeig/lage tjukkmjølk?
I dag har jeg hatt to dåp.
to nydelige små guttebarn som skulle få tre hender med vann på hodet. I dåpen, så plantes det et lite frø. Det opprettes en relasjon. En relasjon mellom barnet og Gud og mellom Gud og barnet. Og det dannes en kime til tro. Dette er, på samme åten som sennepsfrøet, ikke synlig med en gang. Men ved hjelp av næring, omsorg, kjærlighet og vanning, så har kimen mulighet til å vokse. Nå oppfordere jeg ikke til å gå hen med vannekanne å vanne barnet en gang i uken; nei, jeg oppfordrer til å være med å danne grunnlaget for at barnet kan vokse opp og utvikle en tro som er sunn og til hjelp og styrke for barnet selv og for de rundt. Men det må vannes! Faddere og foreldre tar del i et hellig ansvar, sier vi i dåpsritualet. Be for barnet, lære det selv å be, la det bli kjent med Guds ord og Herrens nattverd. Bli hos Kristus når det vokser opp. Tro, som så mye annet, trenger hjelp til å vokse. Vekster må vannes. Dyr trenger næring og vann. Og vi mennesker trenger det samme. Og vi trenger nok fra tid til annen å vannes rent åndelig også. Eller kanskje vi treger å kjenne oss som en surdeig?
Jeg har et oppdrag til dere som leser: gå hjem og plant frø! Ikke nødvendigvis blomkarse eller sennep, men små øyeblikksfrø som kan vokse og gro til det beste for de rundt deg. For lenge siden så jeg en film som het Pay it Forward. Filmen handler om en liten gutt som foretar seg et skoleprosjekt som gagner hele menneskeheten. Han bestemmer seg for at istedet for å kreve noe tilbake hvis man gjør noen en tjeneste, så skal man gi tjenesten videre. Så bestemmer gutten seg for å gjøre en god ting for tre mennesker. Ikke en liten dagligdags ting, men en ting som personen virkelig trenger. Og når han har gjort dette, så oppfordrer han personen til å gjøre det samme videre; gjøre en god ting for tre nye mennesker. Den lille gutten, Trevor, planter et frø. et frø som vokser og blir til et vannvittig stort tre. Det som startet med en, blir til tre, blir til ni, 27, 81, 243, 729, 2187, 6561, 19683, 59049 gode tjenester i tiende ledd.
Himmelriket handler ikke bare om trosfrøet som gis i dåpen, men det handler også om konsekvensene av dette, alle handlinger som er som frø. De små frøene i hverdagen som betyr så masse og som kan får så store ringvirkninger. Når man kaster en stein i vannet, danner det seg ringer rundt. Gå hjem og plant et frø. Si et ord som får betydning. Gjør en gest som gjør en forskjell. Gi en klem som redder liv. Ta vare på de rundt deg, gi dem vann og næring slik at de kan leve et verdig og godt liv.
Plant et frø, slik Gud plantet et frø i deg da du ble døpt.
