Og DET er bare begynnelsen.
Nå er dag én av vår kjære intensiv-klesinnsamling unnagjort.
Herrejemini, hva skulle man ha gjort uten frivillige? Uten frivllige kunne man ikke gjort noe som helst. Nada. Nix. Zero. Så all ære og takk, takk, takk til de som så langt har vært med. Og velkommen til alle andre som vil være med!
Nå er jeg kommet hjem, klokka er 22.30, føttene verker, ryggen verker, og i morra er det opp og skrive begravelsesandakt til begravelsen klokka 11.00. Sånn er livet. Hektisk i bølger. Og artig!
Og nå skal jeg gå og legge meg, kjære Gud, la meg sovne litt før halv fire i dag. Jeg trenger den søvnen jeg kan få.
Natta alle sammen!
