Ved den 2. internasjonale arbeiderkongress i Paris 1889 ble 1. mai vedtatt markert som fridag og demonstrasjonsdag fra 1900. Bakgrunnen var at American Federation of Labor hadde vedtatt generalstreik denne dagen for å få innført 8-timersdagen.
I USA ble Labor Day innført av president Cleveland i valgåret 1894 for å blidgjøre arbeiderne, som hadde begynt å demon-strere hvert år i september. Derfor blir amerikanske Labor Day fortsatt feiret første mandag i september.
Siden 1947 har 1. mai vært offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge, markert med faner og tog av arbeiderbevegelsen. Tidligere tok arbeiderne seg fri etter lunsj for å markere dagen.
Med andre ord; 1. mai er arbeiderbevegelsens dag. En solidaritetsdag med alle verdens arbeidere. En viktig dag.
I Vilnius nekter myndighetene å gi fagforeningene tillatelse til å demonstrere. Vi snakker nuh i dag, 1. mai 2009.
I Oslo, Tromsø, Bergen og mange flere byer gikk Norges innbyggere i tog med paroler og slagord.
Likevel er det mange som tar til orde for at dagen er utgått på dato. At den ikke trengs markeres. At den kun er en annen fridag. Jojo. Det kommer vel helt an på hvordan man ser det. Her i Norge er vi vel heldige og alle arbeidere har vel de samme rettigheter og de samme vilkår. Eller? Vi trenger vel ikke skue lengre enn til ukens Fatlands-medieoppstyr for å få bekreftet at ikke alle arbeidere i Norge arbeider på samme vilkår. Eller til helsesektoren, der plakater har vært trykt av kvinner med påtegnet bart for å symbolisere forskjellsbehandling i lønn. Og titter man litt lengre enn over egen nesetipp, så er vi kun et fåtall av arbeidere på verdensbasis som har okeie arbeidsvilkår. 1. mai er ikke bare en demonstrasjonsdag der man kan henge opp en egosentrisk parole, men en internasjonal solidaritetdag der man kan og bør sette et internasjonalt fokus.
Jeg må innrømme, jeg er en smule småfurten i dag. Jeg burde egentlig holdt gudstjeneste slik seg hør og bør. I både ungdomstid og i voksen alder har jeg alltid vært på eller vært med på 1. mai-gudstjeneste. Samme med 8. mars. Men i år strakk tiden ikke til med gudstjeneste i morra og konfirmasjon på søndag. Håpet mitt var at det skulle være et 1. maiarrangement i kommunen som jeg kunne gå på og være med på. Og som kanskje var i regi av arbeiderbevegelsen..? Hmmm… den gang ei. Her er det hytteutfart og langhelg og avlyst markering og jeg vet ikke hva. Fint vær er det også. Ikke fant jeg flagget til flaggstanga mi heller, slik at jeg iallefall kunne ha flagget. Akk ja. Noen ganger må det være lov til å furte. Neste år blir det gudstjeneste.
Makan! -som jeg skrev på facebook. Makan.
Arbeidere, foren eder!
Tillykke med dagen folkens. Bruk den til noe vettugt.
