Treenighetssøndag

Prekentekst
Joh 3,1-15

Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Preken

Nikodemus var en høyt aktet mann i det jødiske samfunn. Og denne teksten vi leste nå, skildrer Nikodemus’ første møte med Jesus. Det skulle bli to møter til.

Nikodemus kommer om natten til Jesus. Ikke i skjul av mørket, men for å samtale med Jesus. For Nikodemus var fariseer, han var skriftlærd, han satt i jødenes høyeste råd, og hadde mye å gjøre om dagen. Og som det var vanlig blant de skriftlærde, gikk Nikodemus til Jesus da han hadde tid til dype samtaler og refleksjon, han gikk om natten, til en likeverdig skriftlærd for å speile sine tanker med Jesus. Og så ender han opp med å ikke skjønne noen ting. Alt blir bare rot; Jesus snakker om å bli født på ny, om å bli født av vann og ånd og ikke fra mors liv, om å være født av ånden og om å ha evig liv. Vrient, skal jeg si dere. Vrient å komme til et annet menneske og på en måte ha en forventning om hvilket svar man skal få, for så å få et svar man ikke ventet og som man ikke helt forstår. Å komme som kanskje ekspert på sitt område til en annen med spesialkompetanse som har et helt annet svar. En helt annen løsning. En helt annen innfallsvinkel. Det kan være forfriskende. Og totalt skjellsettende for den som er åpen for nye innfallsvinkler.

Det er to spørsmål i en kristen sammenheng som jeg synes lite om. Det ene spørsmålet er ”Er du personlig kristen?” og det andre er ”Når ble du frelst?” Noen liker sikkert både å spørre disse spørsmålene og å svare på dem. Jeg liker ikke noen av delene. For det er får spørsmål som skaper større avstand mellom mennesker enn disse spørsmålene. Disse spørsmålene som lager skillelinjer, som lager a- og b-medlemskap i tro og religiøs forankring. Som lager et utenfor og et innenfor. For å si det hardt; Jesu liv handlet ikke om fordømmelse, dom og avvisning, men om kjærlighet, aksept og frelse. Menneskesønnens eksempel er et eksempel på en ny innfallsvinkel som er til lærdom, til tro og til etterfølgelse. Vi kan rokkes ved historiene. Vi kan utfordres. Og vi kan få en litt annen innfallsvinkel til tingene og menneskene rundt oss.

Den som ikke blir født på ny av vann og Ånd kan ikke komme inn i Guds rike, sier Jesus. Vannet finner vi i døpefonten. Men hvor finner vi Ånden? Finner vi Ånden, så finner vi Gud. og finner vi Gud, så finner vi kanskje også en ny innfallsvinkel, en ny fødsel og en ny start. For man blir aldri for gammel til å få en ny start.
La meg spørre; hvordan reagerer du på ting som skjer rundt deg? Reagerer du med kropp eller reagerer du med ånd? Eller reagerer du med begge deler? Når du blir redd; er det kroppen din som blir redd, eller er det sjelen din som reagerer? Når du møter ditt barn ansikt til ansikt? Mennesker du er glad i? Når du blir sint? Reagerer du kun i kroppen, eller er det noe mer som reagerer? Kan du bli så sint over urettferdighetene som skildres på nyhetene at du dirrer i flere timer etterpå? Eller kanskje så opprørt? Hva med når du er forelsket? Blir engasjert?
Neste gang du reagerer, og det gjør du hele tiden, prøv å kjenn etter, hva er det i deg som egentlig reagerer? Klarer du å se alle fasettene i grønnfargen på det gresset som så vidt spirer? Eller er alt grått? Hvis du ser deg selv i speilet, klarer du å øyne noe annet enn kroppen din? Ser du kun kropp, eller ser du noe mer, et nærvær som ikke kan forklares?

Gud kan ikke sees. Men Gud kan erfares. Både skaper, befrier og livgiver; far, sønn og ånd. Skeptikeren kan si, vis meg Gud! Jeg kan ikke tro på det jeg ikke kan se. Hvor er Gud? Hvordan ser Gud ut? Vis meg Gud! Og den troende, og jeg med, kan komme til å svare: jeg vil vise deg Gud, hvis du vil vise meg vinden. Vis meg vinden! Og kanskje vil skeptikeren beskrive løvet som rører seg, sneen som farer gjennom lufta. Men hva er det, annet enn effekten av vinden, det vinden gjør. Selve vinden ser du ikke. Det du beskriver er det vinden gjør. Vis meg vinden. For jeg kan også vise deg hva Gud gjør, effekten av Gud; av skapelse, befrielse og liv, av far, sønn og ånd. Men like lite som du kan vise meg vinden, kan jeg vise deg Gud.

Nikodemus har en lang trosreise i Johannesevangeliet, og jeg kan anbefale evangeliet som sengelektyre til kvelden. Ha fokus på Nikodemus. Tre ganger møtes Nikodemus og Jesus. Og på de tre gangene skjer en gradvis endring hos Nikodemus. Fra det første nattlige møtet, der Jesu ord om ny fødsel og om evig liv plantes i ham; gjennom forsvaret for Jesus og til han sitter med Jesu døde kropp i fanget. Hva har skjedd på den tiden? Om Nikodemus fortelles det ikke noe i evangeliene og kun litt i apokryfe tekster og andre historiske dokumenter. Vi kan kun ane en gradvis endring og en ny innfallsvinkel i møtet med Jesus. Fra å være jødisk skriftlærd av høy rang til å bli en etterfølger av Jesus. Nikodemus fikk gradvis en ny start. En overgang fra noe tidligere til noe nytt. For, som E. Stanley Jones sier; hvis du har rett og jeg feil, og det ikke finnes en Gud, så har jeg ikke tapt noen ting ved å tro. Men hvis jeg har rett og du feil, og det finnes en Gud, så har du tapt alt. Det handler om en ny start. En ny fødsel. Av vann og ånd. Og en ny innfallsvinkel til livet.