Preken til 15. søndag etter pinse

Prekentekst

Sal 116,12-16

Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg? Jeg løfter frelsens beger og påkaller Herrens navn. Jeg vil innfri mine løfter til Herren i nærvær av hele hans folk. Det er dyrebart i Herrens øyne at hans fromme dør. Å, Herre, jeg er jo din tjener, din tjener og din trellkvinnes sønn. Du har løst mine lenker.

Preken

Du har løst mine lenker.

Enkelte ganger når jeg leser en bibeltekst, så er det ikke alle ting som vekker min interesse like mye. Og når jeg skal skrive preken over en bibeltekst, så er jeg ofte nødt til å ta noen valg, ha et fokus og prøve å si noe som betyr noe, prøve å vekke noe i dere som hører på, slik at dere kan gå ut etter gudstjenesten og forhåpentligvis ha fått med dere hva poenget var.

Du har løst mine lenker.

Det er ikke alle ganger jeg er like heldig med mine valg. Og jeg skal være ærlig, jeg lider av det samme syndromet som sikkert nittini prosent av norges befolkning har. Ja, jeg lir av prekensyndromet. Er jeg tilhører på en gudstjeneste og ikke prest, så kan du, i ni av ti tilfeller, være ganske så sikker på at jeg ikke har fått med meg halvparten en gang av det presten sa. Så jeg forsøker så godt jeg kan å ikke utløse prekensyndromet når jeg skriver mine egne prekener.

Du har løst mine lenker.

Det er ganske ærefullt å få lov til å være prest i dag. Jeg tror Honningsvåg kirke trives med kul på veggene. Jeg tror kirka trives når hun skal ta imot 36 konfirmanter som skal få bibel av menighetsrådet. Når hun skal ta imot to nydelige små barn i dåpen. Det er nesten som jeg kan føle at kirketårnet strekker seg enda litt lenger opp mot himmelen og at klokkene ringer ekstra energisk i dag. Det e noe særegent over vanlige gudstjenester der det ikke skjer noe spesielt. Og det er noe særegent over de søndagene når det skjer noe spesielt også. Slik som i dag. To barn skal vi ta imot i dåpen. Gabriel Alexander og Monique. To små gudsunder i dåpskjole, elsket av Gud og elsket av oss. Og vi skal ta imot konfirmantene som skal gå et år på konfirmansjonsundervisning. 36 gudsunder i ungdomsklær. Så det er ganske ærefullt å være prest i dag. Å få være prest og gi tilbake til Gud litt av det han gir oss.

Du har løst mine lenker.

Det er ei god setning salmisten avslutter med. Du har løst mine lenker. Salmisten føler seg fri. Fri fra alt som har tynget ham, fri fra alt som er vondt og vanskelig. Han trenger ikke bære det alene lenger. Det er som en slave eller en fange som settes fri, så fri føler han seg. Og av takknemlighet spør han Gud; hva kan jeg gjøre tilbake som kan måle seg med det du har gjort for meg?

Du har løst mine lenker.

Vi har mye å takke for, vi mennesker som er her i dag. På mange måter er vi kanskje verdensmestere i takknemlighet. Ja, vi sier til og med ”Takk for sist” hvis vi treffer hverandre på gata og ikke har sett hverandre siden forrige gang vi traff hverandre på gata. Akkurat i dag, når jeg ser alle dere som er kommet hit, som vil dele denne stunden med hverandre, så blir jeg nesten rørt av takknemlighet over at jeg får lov til å være med å dele denne dagen med dere. En egentlig helt vanlig søndag, men likevel en spesiell søndag.

Du har løst mine lenker.

Tenk å være helt fri. Vi er det, de fleste av oss. Noen av oss har ting som binder oss opp, både i oss og utenfor oss. Men det å kunne bli helt fri, det å kunne åpne opp armene og sinnet og si til seg selv; jeg er fri. Jeg er elsket. Jeg er skapt. Og jeg tror på en Gud som elsker meg, som tar vare på meg og som frigjør meg. Som ikke lar meg gå alene og stri med alt det jeg har å stri med. Jeg tror på den Jesus som hjalp oss. Som gikk i døden for oss og som seiret for oss. Den Jesus som viste oss nestekjærligheten og hva det ville si å være der for de som vi har rundt oss. Og jeg tror på den hellige ånd som kommer som en fønvind inn over livet mitt og tar meg til seg, gir meg styrke og krefter og håp, ikke minst håp.

Du har løst mine lenker.

Vi er frie mennesker, alle oss. Vi er heldige.
I dag er det 16 år siden Osloavtalen mellom Israel og den palestinske frigjøringsorganisasjonen organisasjonen PLO ble undertegnet. Et av mange forsøk på å skape fred og sette folk fri. Akkurat i dag, her og nå, er det millioner av mennesker som ikke har mat, vann, trygghet eller ro. Og det er krig eller krigsliknende tilstander i over 30 forskjellige områder i verden. Vi er frie mennesker. Og som salmisten, så spør vi oss kanskje, hva kan jeg gjøre i gjengjeld for den friheten? Jeg tror svaret er klart; vi kan hjelpe andre til det samme.
Du har løst mine lenker, sier salmeskriveren. Jeg er et fritt menneske.