Fredag kveld var det duket for skikkelig rockekonsert her i Honningsvåg. Jeg hadde oppfordret folk til å komme og med det hadde jeg også tvunget meg selv i fremste rad, med headbanging og full pakke. Klart;jeg står jo alltid der på konserter, så hvorfor ikke nå?
Ænivei. Kvelden ble sinnsykt bra! – når da folk (både de unter 18 og de over) fant det for godt å trekke mot scenen. Ja, det hjalp til slutt at Emil proklamerte at den beste lyden var fremst og at det var kun de over sytti som hadde tillatelse til å sitte ved bordene. Og ikke tror jeg folk angret på at de kom frem heller!
Først ut var T-Roll’d, Honningsvågs egne gutter. Alderen til tross, her var det selvsikkerhet på scenen og godt spill! En cover og to selvlagde låter lover godt for den videre utvilkingen. Og utvikling har de hatt, og jeg er brennsikker på at når de har vært i studio, så kommer vi til å høre mere fra dem! Stå på Tarald, Tim, Simon, Snorre og Simen!
Neste band ut var headhuntet fra Hammerfest. FirstImpression består av Gøril, Synnøve, Lena, Mathilde og Simon, og fremstår som et tight band med masse energi og liv. Både vokal og koring har et individualistisk uttrykk som setter et selvsikkert preg på musikken. Og både scenisk og teknisk er bandet godt på høyde med andre rockeband i Finnmark som vi kanskje har hørt mer til. Både coverlåter og spesielt de egne sangene gjør at jeg bare står som et eneste stort glis fremfor scenen og tenker på alle de som ikke er tilstede og får høre ung rock her i Honningsvåg.
Dessverre å si, eller egentlig er det jo ikke dessverre. Men allikevel: dessverre å si, så har jeg fått meg et hjertebarn og et favorittband her oppe. Helt siden jeg var på UKM i fjor, har jeg frydet meg hver gang Moillrock inntar scenen. Ikke bare er ungdommene fantastiske når de ikke står på scenen, men jeg kan ikke annet enn å anbefale en dose slogrock til hver og en. Jeg husker dem på UKM, litt usikre, gode teknisk, skikkelig nervøse og det hele. Hva skal man forvente? Jeg hadde sikkert dødd, skulle jeg ha entret scenen og spille fremfor en fullsatt idrettshall.
Moillrock har hatt ei vannvittig utvikling i året som har gått. Det har gjort dem godt å være med på landsmønstringen i UKM. Musikken er tight, den er fengende, den er energisk og får til og med foreldre over 40 til å begynne å hoppe. Og gutta koser seg på scenen! Det oser selvsikkerhet og bevissthet om at de virkelig tror på det formidler, de er sikre på at det de leverer er bra. Og det er det jo! Og da de skulle “teste et nytt prosjekt på oss”, der “teksten e skrevve ferdig i dag”, kjente jeg virkelig at gliset kom på. Og da å få levert en 15 minutters låt med overganger, rytmeforskyving, duse partier og skikkelig fart, gjennomført uten å miste tråden (ja, jeg legger meg ikke oppi feilslag og små feilgrep), så kan jeg ikke annet enn å juble. Vel har de utviklet seg masse på det sceniske planet, men hvis den musikalske utviklingen fortsetter slik jeg så antydningen til på fredag, så lover dette MEGET godt! Stå på gutter, dette rocke læstan av ho bestemor!
Så til alle dere som ikke var på turn på fredag: dere kan angre. Ikke bare gikk dere glipp av tre lovende band, lovende ungdom som virkelig ga jernet, men dere gikk og glipp av å se engasjement for Haiti. Til sammen komdet inn et overskudd på 15100,- som går til ofrene for jordskjelvene på Haiti. Og er ikke det bevisste ungdommer som får dette til, så veit ikke jeg.
Jeg tar av meg hatten. Rett og slett.
Og gleder meg allerede til neste Rock i Vågen!
For mere informasjon om bandene, se:
FirstImpression
T-Roll’d
Moillrock
Eventuelt kan du søke dem opp på fjesbokji 😀
