Hoi, torsdag, konfirmanter i kveld og gudstjeneste på søndag. Denne uka tenkte jeg at jeg skulle være tidlig ute med ting og tang. Ikke bare har jeg kommet meg skikkelig igang med detaljrydding og sortering hjemme i huset, men kontoret ser presentabelt ut og ting begynner å falle i system. Så, da sitter ejg med det luksusproblemet at det på søndag er Såmannssøndag, og jeg sitter her på en torsdag og har satt av tid til prekenarbeid! Jippi, liksom. Joda. Er et givende og interessant arbeide. Når man gjør det før søndags morgen klokka åtte (hvilket er da jeg vanligvis skriver preik, hvis den ikke skrives natt til søndag).
Nuvel. I fjor var jeg så heldig å ha besøk av Trosmø Kristelige Sutdentforbund akkurat på denne tiden. Med i gruppa var Eirik Junge Eliassen og han hadde sagt seg villig til å preike sånamssøndagen inn. Så forberedelser ble gjort med jord i døpefonten og en stk. pakke solsikkefrø pent plassert på prekestolen. Og så ble det sådd! I god jord, på gulvet og i kirkebenkene. Det så ikke ut! Men morro var det, og et knallgodt bilde til fjorårets tekst. Jorda tok jeg vare på, så litt utpå våren da jeg skulle ompotte en plante, så ble jorda hentet frem, full av spirende solsikkefrø.
Men, nå er det altså såmannssøndag igjen. Og i år er det ikke samme teksten som i fjor. Dette er årets tekster:
Prekentekst Markus 4:
Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?¨Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
Første lesetekst Jeremia 20:
Du lokket meg, Herre,
og jeg lot meg lokke,
du ble for sterk for meg og vant.
Jeg er til latter hele dagen,
alle spotter meg.
Så ofte jeg taler, må jeg skrike
og rope: «Vold og overfall!»
For Herrens ord er dagen lang
blitt til spott og skam for meg.
Men når jeg tenkte: «Jeg vil glemme ham
og ikke lenger tale i hans navn»,
da ble det som flammende ild i mitt indre,
innestengt i mine ben.
Jeg strevde for å holde det tilbake,
men jeg greide det ikke.
Andre lesetekst Hebreerne 12:
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.
Anyone?
