Innledning
Ånd over ånder, kom ned fra det høye,
Evig med Fader og Sønnen én Gud!
Kom, du som sjelene sammen kan føye,
kom og gjør rede den himmelske brud!
Kalle, forsamle og Jesus forklare,
bygge Guds kirke, opplyse hans folk,
det er din gjerning, la oss den erfare,
kom, du Guds kjærlighets mektige tolk!
Riktig så god pinse til dere alle! Og vel møtt hit til andre pinsedagsgudstjeneste. Med ordene fra Salmedikteren Johan Nordahl Brun hilser vi Helligånden velkommen inn i vårt liv. Symbolene er mektige i pinsen; det snakkes om ånd, om kjærlighet, og vi har helligåndens symboler med oss: duen og flammene. Og kjærlighetens røde farge.
Første lesetekst, Esek 11
Så sier Herren: Jeg vil gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden. Så skal de følge mine forskrifter og ta vare på mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
Andre lesetekst, Apg 2
Menigheten holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. .
Prekentekst, Joh 6
Jesus sa: Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. Men ingen har sett Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
Preken
I dag feirer vi andre pinsedag. Pinsen, den siste av kirkens store høytider og det som vi på folkemunne kaller for kirkens fødselsdag. For med oss i pinsen lyder fortellingen fra Apostlenes gjerninger om apostlene som på pinsedagen blir utrustet til tjeneste ved Den hellige ånds komme. Det fortelles om at de alle ble fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.
Pinsen er ei vanskelig høytid å forstå og få grep om, nettopp fordi det handler om Den hellige ånd. Ånd er vanskelig å sette ord på. Og i dag på andre pinsedag så forteller tekstene oss om forbindelsen mellom helligånden og troen. Tekstene handler om endringer i mennesket ved helligånden; fra steinhjerte til kjøtthjerte, fylt av ånd. Om fellesskap og tjeneste for andre enn seg selv. Og om tro og evig liv.
Men hva er så Den hellige ånd? Hvem er Den hellige ånd? Hver gang vi leser trosbekjennelsen, så leser vi trosbekjennelsen til en treenig Gud; Fader, Sønn og Hellig Ånd. Tre, men én. Tre personer i en. Vanskelig? Ja. Men se det for deg; er du til enhver tid den samme personen? En kvinne kan være mor, datter og lærer på samme tid. Men det er den samme personen. Og likevel tre forskjellige. Men sammen utgjør mor, datter og lærer det som gjør den ene kvinnen til den hun er og ingen annen. Slik er det med Gud og. Far, Sønn og Hellig ånd. Skaper, Frigjører og Livgiver.
Da jeg satte meg ned for å skrive prekenen til i dag, så ramlet jeg over Luthers lille katekisme og Pontoppidans 750 spørsmål til denne. Før i tiden var ”Sannhet til gudfryktighet,” som Pontoppidans bok het, flittig brukt og nok også misbrukt i både konfirmasjonsundervisning og ellers. Men da jeg leste gjennom, først Luthers forklaring til den tredje trosartikkel og så Pontoppidans spørsmål og forklaringer, fikk jeg en liten aha-opplevelse. For pinsen handler ikke om fornuft, men om tro. Det er en trosbekjennelse vi fremsier, ikke en fornuftsbekjennelse, slik Pontoppidan parerer i et av svarene sine.
“Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd kar kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro, slik han også kaller, samler, opplyser og helliggjør hele den kristne kirke på jorden og bevarer den hos Kristus i den sanne og ene tro,” sier Luther.
Den hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro.
Ingen kan tro helt av seg selv. Helligånden gjør troen vår virkningsfull og kraftig. Slik at vår tro får konsekvenser for oss selv og for de rundt oss. For apostlene fikk mottagelsen av Den hellige ånd tjenestelige følger: Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket.
En fortelling til ettertanke. Og til tro. Og ved Helligåndens virke gjøres evangeliet om Jesus Kristus levende i oss slik at vi og kan leve i det samme fellesskapet. Ånden har kraft til å gjøre det kaldeste hjertet varmt, den mest knyttede hånden åpen. Og en av de flotteste salmene om dette, finner vi i salmer -97, og er skrevet av den danske presten Holger Lissner og oversatt av Eyvind Skeie: Her skildres Helligånden som en virksom vind som får mennesker til å øyne håp , latter, glede og kjærlighet i sine liv.
Gå gjennom byens lange rette gater,
du sommerlyse Helligånd.
Stryk ømt henover slitte, grå fasader,
og rør de trette smilebånd,
så troen gror
og håpet bor,
der dørene blir åpnet for de andre.
Lås porter opp når kveldene blir sene,
septembermilde kjærlighet.
Ja, syng om Gud for dem som er alene,
og dem som kjenner bitterhet,
så triste ler
og blinde ser
at livet stadig vekk er verd å leve.
Blås ny luft over byens torg og plasser,
du vinterklare sannhets ånd.
Treng inn i maktens grå kontorpalasser,
og tenn oss med Guds milde hånd, så denne by
med lys på ny kan smykke seg i glede til Hans komme.
Kom til oss når vi frykter andres dommer,
du vårens yre skapermakt.
Forkynn at Jesus Kristus, når han kommer,
vil gi oss liv, slik han har sagt!
Så går vi ut
i tro til Gud
og lever uten frykt i nådens sommer.
“Sannelig, sannelig jeg sier dere: Den som tror har evig liv.”
Salmer
222:1-3
208:1-4
223
698
633
222:1-3
