5. søndag etter pinse, 27.06.2010

Du har ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom? Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Tidlig neste morgen kom Jesus til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Preken
Det er sterke tekster som møter oss denne søndagen. Og sammen med en rekke søndager i tiden etter pinse, så handler tekstene også i dag om menneskers forhold til hverandre og til Gud. I dag er fokuset spesielt sterkt: i dag er det dømmesyken som behandles. Vi er alle ofre for den en eller annen gang igjennom livet. Noen oftere enn andre. Enkelte ganger er vi de som vil kaste steiner, andre ganger er vi som kvinnen som ligger nede. Noen ganger er vi kanskje den ene mer enn den andre.

Fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd er ei spesiell fortelling som ikke omhandler ekteskapsbruddet i seg selv, men heller alle de tingene som omkranser dette. Ja, kvinnen var nok ikke uten skyld. Men i denne fortellingen gjøres hun til et eksempel. Til en sak, en ting, som folkemengden kan bruke som en test ovenfor Jesus. Jesus har ikke noen juridisk domsmyndighet til å kunne dømme denne kvinnen. Det har ikke de skriftlærde og fariseerne heller. Nei, de drar kvinnen frem for Jesus for slik å kunne få vite hvordan Jesus vil dømme.

Og så møter kvinnen en barmhjertig og rettferdig dom. Gå bort og synd ikke mer. Og de skriftlærde og fariseerne får det samme. Den som er uten skyld kan kaste den første stenen.

Vi har vel alle møtt på det. Det lille dyret som på ganske kort tid og med ganske stor effektivitet vokser seg stort og får mange avkom. Det er et enkelt dyr. Det næres av alle våre fordommer, forhåndsdommer, vårt sladder og vår manglende kunnskap. Det fordrar ikke vellykkethet og annerledeshet, men elsker fasadebygging og sømmelighet som skalkeskjul for virkelig ødeleggende hendelser. Det er et enfoldig dyr, irriterende fordummende og til dels ganske så konservativt. Og det finnes overalt, i bygd som i by. Bygdedyret. Som kommer som en flom av fariseere og skriftlærde og vil sette oss på prøve. Ikke opptatt av en rettferdig dom, kun opptatt av å få vite hvordan du vil dømme de rundt deg, for slik å se om du er et eksemplar av arten som kan settes i slektskap med det selv.

Slitsomt? Ja. Ikke opptatt av synden for syndens skyld. Men av egen fråtsing i andres ulykke. Vi må alle passe oss for ikke å bli tatt av strømmen bygdedyret lager. Og for å kunne utvikle en økt bevissthet rundt dette, må man starte med dømmesyken. For dømmesyken baserer seg på dårlig forhåndsinformasjon og feilslutninger, fordommer og sjalusi. Ikke på barmhjertighet og rettferdighet. For vi er alle samtidig rettferdige og syndere, slik Luter sier det: simul iustus et peccator. Det er ingen av oss som er uten skyld og kan kaste den første stenen.

Harald Kaasa Hammer sier at det er et forfallstegn når et samfunn slutter å bruke ordet synd. Og jeg må si meg enig med ham. Når et overgrep begås, så skal det kunne kalles synd. Overgrep skal ikke forekomme og de skal ikke godtas. Slik er det bare. Nulltoleranse kalles det. For forsvinner ordet synd ut av vårt vokabular, så sitter ofrene igjen alene, uten ord for det som har skjedd og uten samfunnets støtte og oppreisning. Kvinnen som ble brakt frem for Jesus var ikke uten skyld. Ei heller var mannen hun ble grepet med det. Og ved Jesu ord får både familien som var blitt berørt av utroskapet oppreisning og kvinnen får sin dom. Det hun har gjort betegnes som synd. Gå bort og synd ikke mer, sier Jesus. Det du har gjort aksepteres ikke. gjør det ikke flere ganger. Kvinnen ble ansvarliggjort ovenfor sine egne handlinger. Og folkemengden ble gjort oppmerksom på at de selv heller ikke var uten synd.

For det er dette det handler om. Å falle for fristelsen. En av de syv dødssyndene. Og kanskje den verste av dem alle. Begjæret. Som kan ta så overhand og ødelegge så mange liv. Falle for fristelsen til å synde. Ekteskapsbrudd. Tillitsbrudd. Forhåndsdommer. Sladder. Dommer uten grunn, på feilt grunnlag og uten myndighet til å kunne foreta dommen. Alle har vi falt for fristelsen til å gjøre noe vi ikke skulle ha gjort. Av større eller mindre karakter. Av større eller mindre betydning for de rundt oss. Ingen av oss er uten synd. Og alle vil vi og trenger vi en rettferdig dom. Og en barmhjertig dom. Som åpner våre øyne og sier jeg ser hva du har gjort. Det du har gjort er ikke greit. Det er ikke riktig. Men nå har du sett det selv. Så gå bort, og synd ikke mer fra nå av.

Slik og kun slik ansvarliggjøres mennesket ovenfor egne handlinger. Slik ansvarliggjøres vi. Ikke gjennom bygdedyrets malstrøm. Men gjennom en erkjennelse av at vi er ikke noe bedre selv. Men vi kan bli bedre. Vi kan gjøre bedre. Hele tiden. Med det ligger det en ansvarliggjøring. I 1 Mos 4,6 sier Herren til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.».

Du skal være herre over synden. Kun ved at du selv ser det, kan fordommene opphøre og handlingene dine bli bedre. Vi har alle sammen et forbedringspotensiale. Og vi bør alle strebe etter å bli bedre. Det er vårt eget ansvar. – det gjør oss ikke uten synd, men det gjør at vi kan leve i en økt bevissthet og i en streben etter det gode.

Så blir vi kvitt de skumle hemmelighetene. Og vi blir kvitt fordommene. Vi ansvarliggjøres og settes til herre over eget liv. Alltid vil fristelsene være der. Og vi vil nok alle falle for dem en gang innimellom. Og hva ønsker vi ikke mer enn noe annet da? Jo, en rettferdig og en barmhjertig dom som kan få oss inn på rett vei igjen.

Gå bort og synd ikke mer fra nå av.

Du har ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom? Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Gå bort og synd ikke mer fra nå av.