1. lesetekst, Salme 103
Min sjel, lov Herren!
Av David.
Min sjel, lov Herren!
Ja, alt som i meg er,
skal love hans hellige navn.
Min sjel, lov Herren,
glem ikke alle hans velgjerninger!
Han tilgir all din skyld
og leger all din sykdom.
Han frir ditt liv fra graven
og kroner deg med godhet og miskunn.
Han fyller ditt liv med det som godt er,
og gjør deg ung igjen som ørnen.
Herren griper inn og frelser,
lar alle undertrykte få sin rett.
2. lesetekst Ef 5
Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
Evangelietekst Joh 5
Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Preken
Vil du bli frisk? Vil du bli frisk?
Det er et rart spørsmål å spørre en mann som har vært alvorlig syk i trettiåtte år. Nærmest på grensen til det provokative, spør du meg. Og slik var Jesus. Han utfordret. Han provoserte. Og han satte på prøve. Men ikke i dette tilfellet. Nei, dette handler ikke om provosering eller utfordring, men om å tilby seg hjelp. Det handler om å legge valget over på den andre. Ikke trenge seg på, men gi valget om frihet fra sykdom, valget om frelse over på den andre. Det handler om å bygge opp før man korrigerer eller rettleder. For Jesus ber mannen ta båren sin og gå. Han sier ikke hvem han er, ikke hva han vil, han ber kun mannen om å ta båren sin å gå. Så når han da senere treffer mannen igjen, da først, når det er blitt mannen bekjent hvem Jesus var, da først sier Jesus ”Du er blitt frisk. Synd ikke mer for at ikke noe verre skal hende deg.”
Det er harde ord. Eller er det egentlig det? Vi kjenner ikke mannens livshistorie. Underberetningen fra Johannesevangeliet forteller oss ikke noe om mannen, annet enn at han har vært syk i trettiåtte år, så syk at han ikke har hatt mulighet til å ved egen hjelp komme seg ned til dammen for å forsøke delta i det store lotteriet dette måtte ha føltes som. Vi får ikke vite noe annet. Ikke noe annet enn at Jesus visste dette, og at han, av alle de menneskene som var rundt Betesda, henvendte seg til akkurat denne mannen. Akkurat denne mannen. Og stiller ham spørsmålet ”vil du bli frisk?”.
Jeg har ofte undret meg på hvorfor Jesus henvender seg til slike. Eller, ikke undret meg over selve henvendelsen, men over at han, blant alle de andre, henvender seg til den enkelte, ofte forlatte, utstøtte og stemplede. Slik som den blinde Bartimeus. ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” Spør Jesus. Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Det er et eksempel til etterfølgelse. Det å ikke trenge seg på, men heller stille det spørsmålet som kanskje for mange, og for oss på sidelinjen, er et unødvendig spørsmål. Problemet er bare det, at stiller man ikke spørsmålet, så kan det også godt hende at vi ikke gjør noe i det hele tatt. Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Vil du bli frisk? Jeg kan hjelpe. Hvordan vil du at jeg skal hjelpe deg? Og vil du at jeg skal hjelpe deg. Med disse spørsmålene sees det enkelte mennesket. Hver og en især. Uavhengig av liv. Uavhengig av historie. Jesus visse mer enn oss. Han vet mer enn oss. Han kjenner våre liv og vår historie. Og stiller oss spørsmålet, vil vi bli friske? Og med et rungende ja åpnes veien slik den ble åpnet for mannen. Ta båren din og gå. Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer for at ikke noe verre skal hende deg.
For det finnes verre ting enn å være syk. Det å ha en brukken sjel, det å ikke ha noe håp. Å være fordømt av Gud. Har ingen fordømt deg, spurte Jesus kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd. Heller ikke jeg fordømmer deg. Reis deg, gå, og synd ikke mer. Oppbyggelse først, til et helere menneske. Så korrigering. For man kan ikke irettesette noen som ikke først er blitt bygget opp. Som ikke først er blitt sett. Ivaretatt.
Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Diakoniens store spørsmål. Som sammenfattes i salmen:
Han tilgir all din skyld
og leger all din sykdom.
Han frir ditt liv fra graven
og kroner deg med godhet og miskunn.
Han fyller ditt liv med det som godt er,
og gjør deg ung igjen som ørnen.
Herren griper inn og frelser,
lar alle undertrykte få sin rett.
Ta båren din og gå. Som et helt menneske.
