Første lesetekst:
”Det står skrevet hos profeten Jesaja i det 52. kapittel:
7 Hvor fagert det er
når den som bringer gledesbud,
kommer løpende over fjell,
melder fred og bærer godt budskap,
forkynner frelse og sier til Sion:
«Din Gud er konge!»
8 Hør, dine vaktmenn roper høyt,
de jubler alle sammen.
Like for sine øyne ser de
at Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i samstemmig jubel,
Jerusalems ruiner!
For Herren trøster sitt folk
og løser ut Jerusalem.
10 Herren viser sin hellige arm
for alle folkeslags øyne.
Hele den vide jord får se
frelsen fra vår Gud.
Slik lyder Herrens ord.
”Det står skrevet i Paulus`brev til menigheten i Filippi i det fjerde kapittel:
4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
Slik lyder Herrens ord
”Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det første kapittel:
19 Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?» 20 Da bekjente han og fornektet ikke – han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»21 «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei,» sa han. 22 «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» 23 Han sa:
« Jeg er en røst som roper i ødemarken:
Gjør Herrens vei rett,
som profeten Jesaja har sagt.»
24 Noen av de utsendte var fariseere. 25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?»26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
Slik lyder Herrens ord.
Forrige søndag ryddet vi vei for herrens komme i form av pappesker med store ord på. Hele midtgangen på kirken var fylt med ord som
Urettferdighet – Rettferdighet
Feighet – Styrke
Begjær – Kyskhet
Fråtseri – Måtehold
Grådighet – Barmhjertighet
Latskap – Innsatsvilje/Engasjement
Vrede – Tålmodighet
Misunnelse – Velvilje
Hovmod – Ydmykhet
Krig – fred
Hat – Tilgivelse
Likegyldighet – Kjærlighet
Egoisme – Nestekjærlighet
Man kunne ikke engang se krybben og Jesusbarnet. Så begynte vi å rydde. Og frem kom ord som (de på andre siden streken). Og krybben kom til syne der siste ord var: Nåden. Et Johannes`eksempel!
” han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for” sa Johannes, og ham fikk vi øye på. Og det er ingen tilfeldighet at Jesus kom til oss den natten for over totusen år siden. En stor del av æren skal Maria, Jesu mor ha. Uten henne, hadde det ikke vært noen Jesus. Kari Veiteberg skriver om Maria Jesu mor i sin bok Evas Døtre – om kvinner i Bibelen. Hennes skildring av Maria satte tanker i sving hos meg som jeg ville dele med dere. Så la oss lese litt om Maria:
(Det leses fra Kari Veitebergs bok Evas døtre om Maria Jesu mor første side)
Jesusbarnet i krybben med Maria og Josef rundt er kanskje ett av de kraftigste religiøse bildene vi har. Tre barn. To fattige. Stigmatiserte. Fra en utkant. Bitte små. I en stall rundt ei krybbe der Guds sønn lå. Kommet til verden fordi Maria sa ja. Vår frelser kommet til jorden under umenneskelige kår. ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Så stort var det. og Maria skal ha mye av æren.
For det lille barnet i krybben det viser oss at man trenger ikke være populær, man trenger ikke være rik på gods og gull, ha gode oppvekstkår og foreldre som syr puter under armene på en for å bli noe stort. Nei, man kan være født i en stall og bli en redning for mange mange mennesker.
Jesus vokste opp til å bli en stor mann. Ikke en stor mann i bredde eller høyde (vis med bevegelser), men en stor mann i hjertet (lag hjerte utenpå hjertet ditt med hendene). Han gjorde syke frisk, han hjalp fattige, han var sammen med dem som samfunnet ellers hadde utstøtt. Han refset autoriteter og ryddet templet.
Det lille barnet ble en stor mann og et forbilde for oss. For når noe så lite og forsvarsløst, kommet til verden under slike kår men til foreldre som elsket ham, så har vi verden foran oss på å streve etter å bli i alle fall litt mer Jesus-lik. Litt større i hjertene våre. Dag for dag.
Forrige søndag ryddet vi veien til krybben og til nåden. Nå må vi holde veien ryddet.
Ære være…