Fastekalender, dag 31

FORSONING

TILGIVELSE

NagHatSøvnløsKuetLitenRedselSinneSorg

Hva er det å forsone seg med fortidens demoner?
Hva er det å tilgi?


Det er iallefall ikke enkelt. Og kanskje skal det ikke være enkelt heller. Og kanskje er det ikke alt man skal tilgi. Kanskje det ikke er alt man skal forsone seg med. 


Men det å tilgi, og det å be om tilgivelse, og det å strebe etter forsoning, det er noe som vi ikke bare bør, men noe som vi må gjøre. For det er kun oss selv det faller tilbake på. Det er vi som bærer naget. Hatet. Det er vi som ligger søvnløse om nettene, som føler oss kuet, liten og redd. Det er vi som kjenner på det iboende sinnet og den tomme sorgen. 


Der finnes urett som er så stor at man har store problemer med å se hvordan man skulle kunne tilgitt. 
Der eksistere tillitsbrudd som er så alvorlige at de aldri synes kunne leges. 


Likevel – vi må forsøke


Kan en voldtatt kvinne tilgi sin overfallsmann?
Kanskje, kanskje ikke. Mest sannsynlig ikke. 
Men kan hun forsone seg med det som har skjedd, akseptere det som en del av livet, som en del av henne: som ikke skal ta overhånd, som ikke skal styre livet hennes? Som noe som vil følge henne resten av livet, men som ikke skal få lov til å styre det?


Kan den forslåtte guttungen tilgi klassekameratene som i årevis har drevet fysisk og psykisk vold mot ham?
Kanskje, kanskje ikke. 
Men kan han reise seg fra sølepytten og rakrygget forsone seg med at det er ikke mobbingen som definerer ham som menneske, men hans egenskaper og hans måte å takle dette på? 


Og hva med oss som står rundt og ser på? Hva gjør vi? Griper vi inn?


Tilgivelse handler ikke om at vi skal bli bestevenner med de som har gjort oss urett, det handler om å gi slipp på alt sinne, alt hat, alt nag, all bitterhet.


Forsoning handler ikke om at vi skal stilltiende akseptere den uretten som har blitt oss begått for så å la den ta overhånd. Det handler om å erkjenne at det har hendt, og at det er fortid: en fortid som er en del av oss og som vi kan leve med, til tross for at det gjør vondt.


Å leve med det som har skjedd uten at det tar overhånd og blir ditt liv.


Men dette tar tid. Og det er vanskelig. Men det er ingen unnskyldning for ikke å forsøke.
Her er noen velmenende råd:


– snakk om det som har hendt. Å tie ting ihjel hjelper ikke, fortiden må snakkes ihjel.
– forsøk se det som hendt fra forskjellige vinkler, som en øvelse. Hva ligger hos den som gjorde deg vondt? Hva er vedkommendes historie?
– legg skylden der den hører hjemme. En som er utro, velger det selv. En som lyver, velger det selv. En som slår, velger det selv.
– begynn i det små. Forsone deg med og tilgi de små tingene først. Gradvis blir du sterkere.
– forstå at vrede bærer ofte en høy pris. Det er utmattende.
– erkjenn at nag brer seg. Det påvirker alle som er rundt deg, og det påvirker deg selv. Begrav naget. Helt bokstavelig. Skriv et brev, uttrykk deg klart og tydelig, stil det til den som har gjort deg urett. Forklar hva du føler og hva du har opplevd. Avslutt med å si at du tilgir. Send ikke brevet. Grav det ned ute i Guds frie natur.
– husk: tilgivelse er en gave du gir deg selv. Manglende tilgivelse er å gi andre makt over deg.


Og så, så kommer det store: når du jobber med deg selv, så må du også spørre deg selv: Har jeg gjort noen urett? Og har jeg bedt om tilgivelse og forsoning for det?

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Johannes’ første brev, kapittel 1, verd 5-10

Dagens spørsmål: Har du bedt om tilgivelse for det du har gjort?
Hver dag blir du invitert til refleksjon over et spørsmål, hvis du vil kan du gå inn på bloggen min og legge igjen en kommentar) 


Bønn for dagen: 
”Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, ha miskunn med meg, et feilbarlig menneske”
La oss som Guds folk bli nøkkelen til landets legedom. Herre, begynn med meg!Kjære Gud, gi oss tilgivelsens og forsoningens gave, slik at vi kan bli i ditt lys og kjenne din kjærlighet. 
Det er vanskelig, Gud. Hjelp oss å komme videre i våre liv. Både å tilgi og å be om tilgivelse.
All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.”