Johannesevangeliet, kapittel 11
Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.
Preken
Kirkemessig befinner vi oss i dag midt i fastetidens innspurt. Pasjonstiden kalles denne tiden før påske for, og varer fra i dag og til og med langfredag. Det er nå virkelig tingene begynner å skje, og det er reneste påskekrimmen! Jesus kommer fra å ha vekket opp Lasarus fra de døde. Mange kommer til tro på grunn av dette, men mange stiller også spørsmålstegn ved Jesus og det han gjør. Noen av disse, og de som har størst innflytelsene, er fariseerne; en viktig religiøs jødisk gruppering. De og øversteprestene kaller sammen til råd med et tema: Jesus og det han gjorde og sa. Møtet ender med at plottet tykner: Fra den dagen la de planer om å drepe ham. Og Jesus, han dro derfra og til Efraim, nærmest for å gå litt i dekning.
Johannes skriver godt, nesten som reneste krimforfatteren. Og han får leseren til å leve seg inn i en historie som for oss kan virke fjern, så mange år siden som den er skrevet. Øversteprestene sender ut etterlysning etter Jesus og oppfordrer til pågripelse, men Jesu klarer å slippe unna nysgjerrige øyne og folk som er ute etter ham. Ja, han kommer til og med tilbake til Lasarus for å besøke ham. Det ryktet seg til fariseerne, og da begynte de også å legge planer for hvordan de kunne ta livet av Lasarus.
Som dere ser, det er en spennende fortelling. Og vi kjenner jo til hvordan den ender: Jesus rir inn i Jerusalem til hylninger fra folkemengden, han gjør nye under, noen kommer til tro, og noen slutter seg til skeptikerne. Men Jesus visste hvordan det ville gå.
Og skjærtorsdag kommer kysset fra Judas, og han blir tatt til fange og korsfestet. Og dør.
Så på mange måter er det jo en omvendt krim av den påskekrimmen vi vanligvis er vant til. For her dør helten. Og vi vet hvem som har drept ham. Ikke blir de tatt heller.
Men så skjer det vannvittige: Jesus står opp fra de døde. Sov han lenge, var det en seksåring som spurte meg her for noen år siden – siden han sto opp?
Ja, i tre dager sov Jesus dødens søvn, før han overvant dødskreftene og sto opp av de døde. Påskens fortelling er vanskelig å forstå. Til og med for en prest. Jesus lever, han dør, blir lagt i ei grav, og når Maria kommer, så er han ikke der. Han er stått opp igjen. Jesus sovnet inn fra det livet han levde. Og han fikk nytt liv. ”Sto opp fra de døde tredje dag. For opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd” sier vi i trosbekjennelsen. Nytt liv.
Det er vanskelig å forstå. Like vanskelig som det er å forstå hva som egentlig skjer i dåpen. I dag skal vi ta imot lille Joakim og Leander inn i vårt kristne felleskap. Ved tre små hender med vann og ordene i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn skal de døpes. De blir Guds barn, Guds barn og en del av den kristne kirke. Og Gud får ekstra oppmerksomhet på dem. ”Hei” sier han til dem. ”Jeg ser deg. Jeg ser det menneske du kommer til å vokse opp til å bli. Og jeg er med deg. Jeg vil løfte deg opp. Støtte deg. Gi deg trygghet til å vokse. Og sammen med dine foreldre, dine faddere og alle rundt deg vil jeg hjelpe deg til å vokse opp til å bli et menneske som ser de som trenger din hjelp. Som er kjærlig og rettferdig. Jeg elsker deg for den du er, og dette er mitt løfte til deg. Jeg vil alltid være din Gud, og jeg er her alltid når du trenger meg.”
Det er det nye livet som legges som en kime i vannet og ordene. Den gode starten. Som når Leander og Joakim som seksåringer går inn skoleporten for første gang og læreren sier hei. Første dagen på skolen er begynnelsen på en lang utdanning. Dåpen er første dagen i Guds levende kirke; vårt fellesskap.
Jesus døde for våre synder. Han overvant døden og sto opp til nytt liv hos Gud. Den opprinnelige påskekrimmen endte bra til slutt. Bra for oss alle. Og da han viste seg for disiplene etter å ha stått opp, så sendte ham dem ut i verden i Guds tjeneste for sine medmennesker: de skal helbrede syke, vekke opp, gjøre rent og drive ut. Og gi i gave det som de har fått i gave. De blir bedt om å være uselviske og uegoistiske og å arbeide for fred. Og så blir de bedt om å døpe: gjøre alle folkeslag til disipler slik som de selv er: døpe til Faderens og Sønnens og Den hellige Ands navn. Og arbeide for fred. Og i nestekjærlighet.
Så det blir min oppfordring til dere, her denne flotte dagen midt oppå fjellet: I følge med påskekrimmen over alle påskekrimmer, å følge Jesu utsendelse og være disipler: å arbeide for fred. I nestekjærlighet.
