Tankene flakket i retning dagens gjøremål. Hun skulle jo på jobb hun også. Men i dag hadde hun av en eller annen grunn godt tid. Det var morgenkaldt. Småhutrende tasset hun inn på badet, rasket med seg håndduken og strenet for dusjens varme stråler.
Myke dråper møtte kroppen nærmest halvveis.
I hodet kvernet en sang, og hun ga seg til å synge på den mens hun lett tørket det varme vannet bort. “Where do we go from here? This isn’t where we intended to be. We had it all, you believed in me. I believed in you…” Hun sukket mot frottéen. Vel oppe på badet, kledte hun på seg klærne hun hadde lagt frem kvelden før. Undertøy. Strømpebukse. Skjørt som så vidt rakk nedenfor knærne. En bluse som ikke viste for mye kløft. Det lange håret ble mykt satt opp i en flommende hestehale.Hun strøk seg over nakken og ut over skuldrene. Kanskje hun skulle ha gått til en som kunne kna litt. Det kjentes iallefall slik ut. At det trengtes. Tennene ble pusset. Sminken lagt.
“Kaffen!” tenkte hun og la fra seg alt. “Alt for overtrukket. Men sikkert drikkbar uansett.” Hun helte den på kaffekannen. Lyden fra mobiltelefonen brøt stillheten brutalt. “Ja det er Nina?” “Hei! Markus her. Jeg bare lurte på om du hadde mulighet for å gjøre det intervjuet i dag jeg. Har du tid klokka tolv?” “Tolv? Ja, det skal jeg vel klare å presse inn.” lo hun litt anstrengt. Hun kunne ikke utstå alt mediahysteriet. “Hvor da? Hos deg?” “Nei, jeg tenkte vi kunne møtes i konsertsalen, det er så fint å kunne ta bilde der.” “Ok, klokka tolv it is.” “Flott! Sees da!” “Jepp. Hei da.”
Hun la fra seg telefonen og fant frem vesken. La lipglossen og sigarettene oppi sammen med lommeboken og mobiltelefonen. Fant frem de sorte skoene, de med høye hæler. Trakk jakken over seg og åpnet ytterdøra. I vegen nedenfor hørtes duren fra trykkluftsborene.
