Innledende kommentarer:
Preken
*brett midtbrettene*
Den ultimate gleden: å kunne føle tilhørighet og glede og samtidig kunne være glad på andres vegne. Føle seg elsket og tatt vare på. Vi har det beste utgangspunktet for å gjøre andre glade. Men benytter vi oss av våre muligheter? Føler vi oss som et samlet folk? 17. mai er en dag til ære for felleskapet og nasjonen. Vi kan være stolte og takknemlige for å bo og leve i Norge. Eller kan vi det? Jeg skjemmes oftere enn jeg er stolt over å være norsk. Og hva gjør vi for å få de som kommer til vårt land til å føle glede og fellesskap?
Spørsmålene er mange på en dag som dette. Og så tenker jeg. Hva er viktig på en dag som dette? En barnas dag, en dag i fest og i glede for det landet vi bor i. Et land som sender bombefly til andre land. Som kunne vært mye flinkere til å ønske nye landsmenn velkomne. Som kunne tatt bedre vare på sine eldre. På sine unge.
*brett skrå inn, del en*
Alt i alt så bunner det ut i kjærlighet. Et nådig blikk forbi feil og mangler. Et kjærtegn, et stryk over kinnet til sine barn. En ekstra tur innom sin gamle bestemor. En velkommen gest til sin nyinnflyttede nabo fra utlandet. Gjøre sin plikt til felleskapets beste. Kreve sin rett. I den rekkefølgen.
*brett skrå inn, del to*
Vi kan ikke forvente at andre skal gjøre verden til et bedre sted å leve. Ikke så lenge vi ikke er villige til å gjøre verden til et bedre sted selv. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Og din neste som deg selv, sier Jesus til oss. Og så skal du gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Først da kan vi være en virkelig nådens nasjon, i lys av Kristus. Og båret av Kristi kjærlighet kan vi gi kjærligheten videre til alle de rundt oss som trenger den. Og kjærligheten er ikke enkel. Den skal ikke være enkel. Den skal utfordre. Engasjere. Motivere. Av kjærlighet kommer glede og felleskap.
*brett innvendig flaps, del en*
Og i dag på en slik gledens dag, som borgere i en nådens nasjon: den verdensvide kirke, og som innbyggere i verdens rikeste land, så er det kjærligheten som binder oss sammen.
*brett innvendig flaps, del to*
Verden ligger åpen for oss, voksen som barn. Vi kan alle vise kjærlighet og omtanke. Være inkluderende, gjøre det vi kan for å glede andre. Og glede oss sammen med andre og over andres lykke. Hva kan du gjøre for at verden skal bli et bedre sted? At Norge skal bli et bedre sted? At Bugøynes/Bugøyfjord kan bli et bedre sted å være til? Hva kan du gjøre for å glede andre? Det skal ikke så mye til, ikke på en dag som denne, og ikke noen andre dager. Dere barn, noe av det viktigste dere kan gjøre, er å si ifra når dere ser noen har det vondt eller noen blir ertet og plaget. Og dere kan vise andre hva det vil si å være snill og glad. Og dere voksne, noe av det viktigste dere kan gjøre, det er å lære barna hva kjærlighet og omtanke er. Og selv å vise kjærlighet og omtanke. For det farligste som finnes er likegyldighet.
*brett hjerte, topp* (Underveis bretter du inn de siste flapsene på sidene.)
Det som skaper glede og felleskap, først og fremst er det du har inni deg. Det som driver deg. Som pumper blodet ut i kroppen din og som banker fortere når du ler. Og når det virker sammen med den hjernen du har helt øverst, når det virker sammen, slik Gud har skapt deg, da har du alle muligheter for å gjøre verden til et bedre sted.
Du trenger kun et bankende hjerte, slik Gud har skapt deg.
*vis det bankende hjertet til menigheten og bank med det*
Et bankende hjerte…
