Det er en ensom tid mange går inn i.
De som ikke har noen å dele julen med.
De som ikke har foreldre som stiller opp for dem.
De som sliter med sorg og savn og tap.
De som har mann og barn og hund og volvo og alt, men likevel ingen.
De som ser veggen i hvitøyet og helst bare vil dø.
De som er kjempesosiale ute, men som kommer hjem og alt er bare grått.
Det kan være ensomt å være én i ei førjulstid. For ikke å snakke om når julen kommer.
Høytider bringer opp så mye vondt til overflaten.
For noen.
For flere enn man tror.
For å si at man er ensom er det få som gjør.
I luke nummer to ligger gode ord. Og tips.
– for å sakte kunne gi slipp på ensomheten
– for å bedre kunne være et medmenneske som kan hjelpe til å lage en tosomhet.
Å gi slipp på ensomhet
Sett ord på det vonde.
Snakk. Skriv. Spill. Tegn. Mal. Gråt.
La det få uttrykk.
Ta kontakt.
Oppsøk felleskap som betyr noe for deg.
Der du kan treffe mennesker med interesser som møter dine.
Inviter noen hjem.
Vær deg selv.
Med alle dine styrker. Og svakheter.
Du er elsket.
Du er ikke alene.
Å skape tosomhet
Bruk av din tid.
Ingenting er så verdifullt som det å sette seg ned å lytte.
Å se.
Med hjertet.
Ikke gi råd.
Men vær tilstede.
Fortell litt om hvordan du har det.
Men bare litt.
Så kanskje man klarer fortelle litt om hvordan man har det.
Så lytt.
Og se.
Med hjertet.
Din tid kan bety en evighet hos en annen.
En evighet fri fra ensomheten.
 |
| En klem. Fra en liten til en stor. Fra en med tid til en som trenger å bli sett. |
God andre desember.
