Hjemme i Kirkenes er det stille mellom slagene.
Og jeg er egentlig litt lei meg for at jeg ikke er der og kan være med på årets konfirmantleirer.
Den ene er allerede unnagjort, den andre er på trappene.
Under finner dere to minner fra fjorårets konfirmantleirer.
Den gale, gale presten som stilte villig opp for MILKernes påfunn.
Som var å se om seigmennene ville henge fast i nesen.
Sånn fordi vi ikke hadde erter.
Ja, jeg innrømmer det var litt sånn ærremulig lissom -.-
Men guri så skøy en sen natt inne i Pasvik!
Savner dere, folkens!
Dette kommer aldri, aldri til å skje igjen.
Nemlig!
*ler*
Dette er skikkelig flotte bilder! Så bra at en prest og sjelesørger og god skrbent og blogger har slikt herlige befriende humor og rotekte humor!Likte bildene, du er ei dame som ikke tar deg sjøl høytidelig, noe vi andre kan lære mye av. Gjør vi det, letter vi livet både for oss sjøl og hverandre.
Man kan ikke ta seg selv alvorlig HELE tiden!Dessuten, lite søvn, gode folk og sær humor skaper innimellom fantastiske øyeblikk i denna verda!- profilbildet mitt akkurat nå på fjøsboka sier vel sitt…