Å jobbe med verbatim

1. BAKGRUNN OG KJENTE FAKTA

(Her nevnes alt du vet om personen fra før inklusive inntrykk og data fra eventuelle tidligere samtaler. Inkluder alt som kan bidra til gruppens forståelse av sjelesorgsamtalen som fakta, observasjoner, inntrykk og vurderinger. Beskriv omstendighetene omkring samtalen, rommet, atmosfæren, personen selv, hvordan vedkommende ser ut, fakter, ansiktsuttrykk etc.)

2. FORBEREDELSER OG PLANER

(Hvordan kom du i kontakt med denne personen? Hva var foranledningen? Hva var i utgangspunktet dine tanker, planer, følelser og forventninger? Hva var intensjonene dine med å besøke /oppsøke /respondere i forhold til denne pasienten? Hvordan forberedte du deg?)

3. SAMTALEN

(Skriv ned så mye av samtalen som du kan huske eventuelt bruddstykker som du ønsker å arbeide med i veiledningen. Siden vi ikke kan ta notater underveis i en samtale, noter derfor stikkord umiddelbart etterpå! Skriv så ned det øvrige ved første anledning.

Sett nummer på replikkene og hold god linjeavstand mellom dem! Nonverbal kommunikasjon og følelser nevnes også, både din/dine egne og det du observerer hos pasienten. Prøv også å få med små hendelser som pauser, forstyrrelser, problematiske episoder og annet som eventuelt inntraff.

REPLIKKENE SKRIVES I VENSTRE SPALTE
NONVERBAL KOMMUNIKASJON OG FØLELSER ETC. I HØYRE

P1 

God dag, fru NN! 

Det er jeg som er prest 

på denne avdelingen

N1
Hvem sa du at du var? 

Hva er det du vil?                         Aggressiv i stemmen?

P2
Jeg tenkte bare jeg 

skulle hilse på deg. 

Mitt navn er…                           Huff, dette var ikke lett…

                                                 kanskje jeg bare skal komme 

                                                 meg videre til en annen… 

N2
Å ja, det er vel du som 

hadde den andakten i 

det der bladet vi får. 

Dere skriver med alt for 

liten skrift for gamle folk. 

Ja, jeg leste det jeg… OSV.

Etter å ha gjengitt dialogen går du videre til refleksjonsdelen. Denne delen er like viktig som gjengivelsen av samtalen. Det er derfor viktig at du reflekterer over alle punktene 4. – 7.

4. PROSESS – REFLEKSJON

a) Hva tror du egentlig skjedde under samtalen? Hvordan tror du pasienten opplevde deg?
b) Hva var dine følelsesmessige reaksjoner i løpet av samtalen? (Her spørres det etter dine, ikke pasientens følelser.)

5. PASTORALFAGLIG OG TEORETISK REFLEKSJON

Som prest /diakon og sjelesørger, hvordan forstår du pasientens problematikk og livssituasjon ut fra teologiske, psykologiske, etiske og sosiale synsvinkler (alt relevant tilfang du som teolog /diakon og sjelesørger benytter deg av når du søker å forstå mennesker) ?

6. VIDERE PLANER

Vil du komme til å ha videre kontakt med konfidenten? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor? Hva vil du være spesielt oppmerksom på i en videre kontakt?

7. DITT VEILEDNINGSBEHOV

Hva ønsker du å få ut av veiledningstimen? Hvordan vil du engasjere gruppen til å arbeide sammen med deg? For å få noe ut av dette, må du unngå problemstillinger knyttet til «rett og /eller galt», be ikke om å få samtalen evaluert, ei heller om hva andre ville gjort i en lignende situasjon. Legg heller opp til refleksjon omkring det du opplevde og gjorde. Hva vil du at gruppen og gruppeleder skal fokusere på sammen med deg? Hvor «trykker skoen» for deg i denne relasjonen /samtalesituasjonen?

Dette er altså grunnlaget for gruppedynamikk der denne leveres i god tid før samlingen og forventes lest på forhånd. Når vi da møtes og dette legges frem, forløper timen seg som under (hvis jeg klarer å huske helt rett fra dagen i dag):

1. Den som legger frem leser opp sitt veiledningsbehov (verbatim pkt. 7) og eventuelt utdyper/svarer på oppklarende spørsmål.
2. Den som legger frem utdyper/svarer på oppklarende spørsmål i forbindelse med bakgrunnshistorien/kjente fakta (verbatim pkt 1).
3. Tre personer velges til å lese systematisk gjennom selve samtalen (verbatim pkt. 3), en som N, en som P og en som leser den nonverbale kommunikasjonen.
4. De tre som har leste samtalen, kommer med en kort, umiddelbar tilbakemelding til den som legger frem.
5. Det åpnes for én kort (type: “jeg oppfatter…”) tilbakemelding/refleksjon på samtalen jfr. veiledningsbehov til den som legger frem fra hver gruppedeltaker.
6. Den som legger frem får komme med en kort tilbakemelding.
7. Samtalen åpnes, og en felles refleksjon over verbatim i sin helhet i henhold til veiledningsbehov føres.
8. Samtalen “landes”.
9. Den som legger frem får komme med en sammenfattende sluttrefleksjon.

I dag la jeg frem mitt første verbatim. Det var utrolig spennende og utrolig lærerikt. Og utrolig konfidensielt. Derfor får dere malene og arbeidsmetoden! Tenk å få være så heldig å kunne ha en slik læresituasjon!