Den merkelige dagen (om kristeliøs svada)

Dette er en særs merkelig dag.

Først så blir det fire timers søvn.
Og en myk start med morgenbønn.
Individualveiledning.
En liten hilserunde på avdelingen.
Gruppedynamikk.

Før jeg trasker til hybelen og blar meg gjennom google readers rss-feed.

Det jeg leser, hisser meg så kraftig opp at jeg faktisk tar min første joggetur på fire år.
Og ringer min mor. Og min far. For å bestille legetime, for jeg tror jeg er litt syk.

Neida.

Det er verden som er blitt litt sykere siden i går.
Og jeg vurderte lenge om jeg i det hele tatt skulle bruke tid på å skrive dette.
Men jeg klarer ikke la være.

Enkelt og greit.
Kort fortalt.

Å trekke linken mellom avkristning av Norge (som i seg selv er vås), Norges forhold til Israel (som burde vært preget av adskillig sterkere kritisk holdning fra Norges side), hendelsene 22. juli (som var én manns ondskap) og Guds vrede (/plan/straff/hva pokker mennesket forsøker å tillegge h*n) er direkte ukristelig og avskyelig.

Ja jeg bruker sterke ord.
Og ennå har jeg jogget ut en god del aggresjon.

*pust*

Det smerter meg at noen kaller seg kristen og har slike uttalelser.
Men vi har ytringsfrihet. Så kom igjen, bare si og hevd. Men regn med å få motstand.

Jeg er brennsikker på at hvis det var opp til oss å skulle forstå Guds agenda, så hadde vi gjort det for lenge siden. Og da hadde vi kanhende ikke eksistert lenger. Som Luther sier det (fritt gjenfortalt av meg), mennesket hadde ikke tålt å se den virkelige Gud, og motsatt. Derfor er Gud skjult. Vi forstår ikke alt som skjer i vår verden.

Og det er ikke alt det er mening med.
Ikke alt som skal tillegges mening.

Guds vrede?
Nei.
Menneskets ondskap.

Det er kun vi mennesker som makter å være så onde.

Dette gir meg flashbacks til tsunamien i Indonesia i 2004 der noen såkalte “kristne” mente det var Guds straffedom mot Sveriges homofile, siden mange av dem ferierte i områdene. Den uttalelsen var like idiotisk som dagen avisoppslag.

Beklager, jag makter ikke være mer saklig enn dette. Jeg henviser dere til et knallbra oppgjør signert Bjørn Are Davidsen med tittelen Tulleteologi og advarsler. Det støttes av meg.

Så kan resten av de som sitter med tilnærmede like tanker som Per Haakonsen ta en titt i seg selv og se hva de finner. Sikkert kun et til lag med løk.

Addendum: gatepresten for ungdom, Jan Christian har skrevet et innlegg og et kort fortalt teologisk motsvar. Det støttes også.