Det blir for heftig.
Særlig denne uken!
Som har, i korte trekk, båret sitt preg gjennom:
– klinikk
– refleksjon
– dårlig samvittighet
– turer ut
– bein som “surner” under turene ut
– fagdager i Oslo
– uforglemmelige møter med fantastiske mennesker
Og en gjenglemt mobiltelefon på et av Bergens kaféer.
Heldigvis finnes det redelige folk, og mobilen er kommet vel hjem.
I uken som har vært, har jeg kjent på en uendelig takknemlighet.
Verden smiler.
Og da må jeg smile med.
Kan ikke annet.
På bordet ligger det en god del bøker.
Det er neste ukes prosjekt.
Det og å være mest mulig ute i Skaperens utsøkte natur.
Men, en søndag som denne fortjener et lite dikt.
Romanske Buer (av Tomas Tranströmer, til norsk ved Jan Erik Vold)
Inni den veldige romanske kirken stod turistene tett
i halvmørket.
Hvelv etter hvelv gapende og intet overblikk.
Noen lysflammer blafret.
En engel uten ansikt omfavnet meg
og hvisket gjennom hele kroppen:
“Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt!
Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig.
Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være.”
Jeg var blind av tårer
og ble skubbet ut på den solglødende piazzaen
sammen med Mr. og Mrs.Jones, Herr Tanaka
og Signora Sabatini
og inni dem alle åpnet seg hvelv etter hvelv uendelig.
En fortsatt god søndag til dere alle.
