Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
Jeg søker på google. På ordet prøvelse.
Opp kommer det en definisjon i online dictionary.
Så en kronikk av Bjørgulv Braanen i Klassekampen om minuttene etter bomben 22. juli.
En artikkel i Aftenposten om muslimsk faste.
Sportsartikkel om fotballklubben Viking.
Steg 7 hos Frelsesarmeen om å overvinne prøvelser.
Kristoffer Joners prøvelser.
Og jeg tenker.
Hva i alle dager er en prøvelse?
Så jeg spør twitter: “Hjelp meg ut her. Definer hva en prøvelse er. Kom igjen, gi meg en GOD definisjon.” etterfulgt av “Ingen som har en definisjon av prøvelse..?”
Og mens jeg venter på svar, så tenker jeg på Jakobs brev. Et vanskelig brev. Eller, mer en tale enn et brev egentlig. Som omhandler såre tema. Utfordrende tema. Iallefall utfordrer det meg. Tro uten gjerninger. Tvil Å ikke gjøre forskjell på folk. Forventninger. Krav. Høye idealer. Kan de innfris?
Tilbake til hashtagen #prøvelse. Her er noen av refleksjonene:
@jenssain “Du får nok mange svar på et så personlig spørsmål. Dine prøvelser kan være et piss i havet for noen andre.”
@Eventyrglitter “Hva med noe som tar tid er vondt eller krevende og tester karakteren ?”
@Sotengelen_ “For meg blir det med prøvelse det samme som å møte motgang/utfordring. En blir prøvd/testet. >”
@Sotengelen_ “Det trenger jo ikke være ubehagelig, en kan få prøvd sin karakter ved utfordring om ærlighet eller selvdisiplin.”
@TorillHRV “For meg er prøvelse et negativt lada ord. Men det trenger jo ikke være det som dere sier.”
@kayaarskog “lederskap, barneoppdragelse og norsk media journalistikk, det er en ordentlig prøvelse til tider..J selv og for den slags skyld!”
@Bernhard_Auran “Prøvelse; kan kanskje sjåast på som ein mogligheit du får til å vokse som menneske”
@Maria78R “En prøvelse er noe som utfordrer din integritet og gjør det utfordrende å holde fast på den beste utgaven av deg selv.”
Spennende!
På japansk skriver ordet krise med to tegn: Fare og Mulighet. Jeg vet ikke hvordan prøvelse skrives. Men jeg ser for meg at det kunne nesten vært skrevet på samme måte. Fare og Mulighet. En utfordring. Som sliter i oss. Tester oss. Kan få oss til å gå fullstendig i vranglås. Eller vokse til et større, helere, sannere menneske.
Kanskje det er det Jakob mener, med å glede seg over prøvelser? At de gjør oss helere? Hvis vi da kommer igjennom dem. Og ikke tar vår død av det.
På PKU for tiden, så har vi hatt mye om det sjelesørgeriske møtet. Og under siste forelesning ble det streket opp en linje på tavla. Den så slik ut:
LIVET
Flytsone Angst
Trygghet ——————————————————- Utrygghet
Graven Graven
DØDEN
Tanken var at den eneste gangen vi er 100% trygge er i graven.
Og 100% utrygghet særdeles ofte ender i graven.
Men ett sted mellom dette, så lever vi vårt liv. Noen dager tryggere enn andre, noen dager mer grå enn andre. Noen dager fullere av angst enn andre, noen dager fullere av glede enn andre.
Så, hvilke dager er det vi vokser mest på?
Er det solskinnsdagene?
Eller er det de dagene der vi utsettes for prøvelser, og kommer oss igjennom dem?
Dette er spennende, svært spennende. Iallefall for meg. Og jeg tenker, jo, Jakob har rett. Finn glede i prøvelsene. For de bygger oss til helere mennesker. Sannere mennesker.
Dette henger nok sammen med tanken om at hver dag er en gave. Iallefall har jeg innsett dette ganske så nylig. At hver dag er en gave. I det ligger det ikke at man behøver takke for hver dag. For det er vel ikke alle gaver man får som man setter pris på, er det vel? Men uansett, så er hver dag en gave. Noen dager takker vi umåtelig for. Noen dager skjønner vi ikke hvorfor akkurat vi får. Og noen dager forbanner vi. Alle disse er gaver. Fordi de bidrar til at vi vokser som mennesker. I våre relasjoner med hverandre (og med Gud).
Så gled dere, søsken.
I møte med alle slags prøvelser.
Jeg, for eksempel, bevegde meg over dørstokkmila (prøvelse nr.1), ut i regnværet (prøvelse nr.2), med leggbein som jeg får krampe i for ingenting (prøvelse nr.3) på en halvannen times tur. Som var en liten hverdagsprøvelse. For hadde jeg vært underbitt, kan det hende jeg hadde fått pustebesvær…så mye regner det…
Dagens spørsmål:
Hva er en prøvelse for deg?
